- Behold hvilepulsen i bibeldebatten

Teolog Sverre Bøe maner til å unngå slagordene i debatt om bibeltroskap. Selv har professoren beholdt bibelsynet han fikk med seg fra bedehuset.

Den siste må­ne­den har de­bat­ten om bi­bel­syn gått varmt i avi­sen Dagen. Fal­ler Bi­be­len sam­men som en rad do­mino­brik­ker hvis først én his­to­risk de­talj viser seg å være feil? Eller kan en med bi­bel­tro­ska­pen i be­hold åpne for at den kan inne­hol­de unøy­ak­tig­he­ter?

Sver­re Bøe, teo­log og pro­fes­sor ved Fjell­haug in­ter­na­sjo­na­le høg­sko­le, opp­ford­rer til hvile­puls. Han tror selv at kir­ken sit­ter med en Bibel uten selv­mot­si­gel­ser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kir­ken kan ha gjort feil i en del ting, men i dette til­fel­let er han over­be­vist om at kon­klu­sjo­nen ble den rette. I møte med andre krist­ne vil han unngå slag­or­de­ne.

- Jeg synes ikke slag­ord som fun­da­men­ta­list eller li­be­ral åpner sær­lig godt for en ærlig sam­ta­le. Jeg stre­ver med helt å unngå slag­or­det li­be­ral, men inn­ser at det ofte blir nett­opp det - et ord vi slår med. Oss krist­ne imel­lom synes jeg hel­ler vi skal drøf­te bi­bel­syn - hva vi tror om Bi­be­len.

Samme syn

Selv har pro­fes­so­ren ikke skif­tet ut bi­bel­sy­net han fikk på bede­hu­set etter at han ble teo­lo­gisk dok­tor og pro­fes­sor. Han un­der­vi­ser ikke på noe punkt et annet bi­bel­syn i fore­les­nings­sa­len enn på et kvelds­møte på bede­hu­set, sier han. Men han inn­røm­mer at han skul­le ønske at en også på bede­hu­set hadde stan­set litt of­te­re for av­snitt som Luk 1,1-4, der Lukas sier at han har grans­ket kil­de­ne og over­le­ve­rin­ge­ne nøye før han for­fat­tet sin Je­sus-bio­gra­fi.

- Bi­be­len viser oss selv at bi­bel­teks­ten om Jesus vokser frem også av his­to­risk gransk­ning av kil­de­ne. Men for all del, vei­le­det av Den hel­li­ge ånd, slik at Lukas ikke gjor­de noen feil.

Lyt­ter gjer­ne

Han inn­røm­mer at synet om at Bi­be­len ikke er selv­mot­si­gen­de kan være kre­ven­de. Men han min­ner om at ikke alt er slik det ser ut ved førs­te øye­kast. Flere gan­ger har forsk­nin­gen «på­vist» feil ved Bi­be­len som har blitt ret­tet opp igjen.

- Det må være slit­somt å gjøre siste forsk­nings­funn til sin vei­le­der.

- Men er det ikke vans­ke­lig å se for seg at for ek­sem­pel jor­dens alder skal re­vi­de­res i ret­ning av seks tusen år?

- Jeg tror ikke jeg har hørt siste ord i saken, men lyt­ter gjer­ne til alle forsk­nings­inn­spill. Men et mot­spørs­mål kunne være in­ter­es­sant. Kunne Gud klare å skape trær med år­rin­ger eller fjell med fos­si­ler? Kla­rer han å lage na­tur­lo­ver der or­ga­nis­mer blir til fos­si­ler kan han vel lage fer­di­ge fos­si­ler også som proto­ty­per?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjør vondt

Sver­re Bøe er enig i at slike teori­er kan virke søkte. Der­for un­der­stre­ker han at slike for­kla­rings­for­søk aldri må få sta­tus som en del av bi­bel­bud­ska­pet.

- Tror du det blir det for noen?

- Helt klart. Det gjør jo så vondt å sitte og høre på til dels for­dum­men­de og bil­li­ge ut­sagn, ofte ytret for å lat­ter­lig­gjø­re me­nings­mot­stan­de­re. Jeg har sik­kert selv kom­met i skade for å gjøre det samme. Som læ­re­re og for­kyn­ne­re har vi et enormt an­svar for ikke å binde men­nes­ker til våre for­kla­rin­ger.

- Er det en fare at vi vil ha alt til å gå opp?

- Ja, det er en fare. Det vet jeg noe om, fordi jeg kjen­ner på det selv. Jeg in­vi­te­rer gjer­ne stu­den­te­ne til å mo­bi­li­se­re all kri­tisk tanke­kraft mot mine for­søk på å tolke teks­ter. Bi­bel­teks­te­ne er all­tid sjef. Ikke jeg, sier Bøe. Men han tror ho­ved­pro­ble­met for norsk kris­ten­liv er at fryk­ten for fun­da­men­ta­lis­me blir en brekk­stang til egen­pro­du­sert teo­lo­gi.

Fa­si­ten

Hva ten­ker den er­far­ne aka­de­mi­ke­ren og av­hold­te for­kyn­ne­ren om spørs­mål som hvor­vidt hen­del­ser og per­soner i Det gamle tes­ta­men­tet er his­to­risk kor­rek­te?

- En­kelt sagt vil jeg lese GT slik Jesus og apost­le­ne gjor­de det. Det nye tes­ta­men­tet gir oss fa­si­ten på en del spørs­mål vi ut fra Det gamle tes­ta­men­tet iso­lert sett kan virke uav­klart.

For ek­sem­pel kan det ut fra Det gamle tes­ta­men­tet iso­lert være vans­ke­lig å si hvem den li­den­de tje­ne­ren som om­ta­les i Je­sa­ja 53 egent­lig er. Men i lys av Det nye tes­ta­men­tet blir det langt let­te­re.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det betyr at når Jesus viser til Jona som his­to­risk per­son ( Matt 12,70-41) så tror jeg at Jona er en his­to­risk per­son. Det er et vik­tig spørs­mål. Hvis Jesus hadde hen­vist til Jona som en myte, så ville det for­plik­tet oss mot­satt vei.

Han leg­ger til at apost­le­ne selv av­vi­ser myter og for­ank­rer hen­del­ser i his­to­ri­en.

Ikke fun­da­men­ta­lis­tisk

Selve be­gre­pet «fun­da­men­ta­lis­me» går til­ba­ke til USA og en pro­tes­tan­tisk be­ve­gel­se fra slut­ten av 1800-tal­let. En for­mu­ler­te noen grunn­leg­gen­de - fun­da­men­ta­le - lære­set­nin­ger som Bi­be­lens ufeil­bar­lig­het og en av­vis­ning av his­to­risk-kri­tisk bi­bel­forsk­ning, for­tel­ler Geir Otto Holm­ås, som er første­ama­nu­en­sis ved Det teo­lo­gis­ke Me­nig­hets­fa­kul­te­tet.

- Me­nig­hets­fa­kul­tet ble opp­ret­tet i 1907 som en re­ak­sjon på til­set­tin­gen av en li­be­ral pro­fes­sor på Teo­lo­gisk fa­kul­tet. Men selv om en­kelt­læ­re­re, som Carl Fred­rik Wis­løff, har hatt et fun­da­men­ta­lis­tisk bi­bel­syn inn­tok in­sti­tu­sjo­nen aldri dette synet. Man så på his­to­risk-kri­tisk me­to­de som vik­tig for vi­ten­ska­pe­lig bi­bel­forsk­ning.

Feil pro­blem

Holm­ås sier fun­da­men­ta­lis­men i møte med bi­bel­kri­tisk teo­lo­gi tar det pro­tes­tan­tis­ke mot­to­et «Skrif­ten alene» til sin yt­ter­lig­het.

- En kan godt si at fun­da­men­ta­lis­ten er en speil­ven­ding av den hy­per­ra­sjo­na­lis­tis­ke teo­lo­gen. Sånn sett er den også på sett og vis ut­da­tert, fordi ra­sjo­na­lis­men pro­ble­ma­ti­se­res in­nen­fra i post­mo­der­ni­te­ten. Klas­sisk kris­ten teo­lo­gi er ikke mind­re under press i dag, men å møte dette med bi­bel­fun­da­men­ta­lis­me er feil­slått.

- Hvor står kam­pen?

- Mot den eks­tre­me sub­jek­ti­vi­te­ten. I dag frem­hol­des det vel­dig en­si­dig at all kunn­skap og alle våre vir­ke­lig­hets­for­tolk­nin­ger, også våre bi­bel­tolk­nin­ger, grunn­leg­gen­de sett er noe vi kon­stru­erer ut fra vårt stå­sted i et be­stemt so­si­alt og kul­tu­relt fel­les­skap. Åpen­ba­rings­tan­ken har tran­ge kår. Det ska­per ut­ford­rin­ger for for­kyn­nel­sen, som mis­ter ek­sis­ten­si­ell kraft, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

DAGEN

Bibelsyn

Har vært viktig for Kirken siden arbeidet med kanon (utvalget av Bibelens bøker).

Særlig aktualisert i Vesten i overgangen til det 20. århundret, pga liberal teologi.

Fundamentalismen sier at Bibelen er ufeilbarlig, mens for eksempel et historisk åpenbaringssyn åpner for unøyaktigheter, men fastholder at Bibelen er Guds åpenbarte sannhet og ufeilbarlig i spørsmål om frelse.

Les også
Gir rom for breidde i bibelsynNLA Høgskolen
Les også
Om akademi og bibelsynAlf Danbolt
Les også
Om akademi og bibelsynAlf Danbolt
Les også
NLA - bibelsyn og oppgåveJohannes Kleppa