«For Ekman finnes svaret i den katolske tro. Min egen utvikling har gått i motsatt retning»

Jeg har etter hvert blitt stadig mer overbevist om reformasjonens nødvendighet, skriver Stefan Gustavsson.

Jeg har møtt mye opp­munt­ring og varme fra Ulf Ekman gjen­nom årene, og vil vir­ke­lig ønske ham og hans kone Bir­git­ta all Guds vel­sig­nel­se.

Ulf Ekman er, alle kon­tro­ver­ser til tross, utvil­somt den mest dy­na­mis­ke og inn­fly­tel­ses­rike krist­ne le­de­ren vi har hatt i Sve­ri­ge i løpet av det siste halve år­hund­ret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hans in­ter­na­sjo­na­le be­tyd­ning over­går langt de fles­te svens­kers fore­stil­ling, utal­li­ge men­nes­ker ver­den over tak­ker Gud for Ulf Ek­mans tje­nes­te. Hans av­skjeds­tale søn­dag fra den for­sam­lin­gen han star­tet for mer enn 30 år siden var pre­get av varme og yd­myk­het.

For den som har fulgt Ulf Ekman, kom­mer over­gan­gen til Den ka­tols­ke kir­ken knapt som noen over­ras­kel­se.

Han har i en år­rek­ke gitt en­tu­si­as­tis­ke ut­trykk, i bøker og ar­tik­ler, for en ty­de­lig ka­tolsk teo­lo­gi og etter­lyst nett­opp det lære­em­be­tet som paven hev­der å inne­ha.

I Svens­ka Evan­ge­lis­ka Al­li­an­sen har vi hatt gle­den av å sam­ar­bei­de med Den ka­tols­ke kirke i en rekke vik­ti­ge spørs­mål som hand­ler om synet på ek­te­ska­pet, men­neske­ver­det og re­li­gions- og sam­vit­tig­hets­fri­he­ten.

Vi deler en fel­les be­kjen­nel­se til Gud som den tre­eni­ge; Fader, Sønn og Ånd. Vi deler be­kjen­nel­sen til Jesus som sann Gud og sant men­nes­ke, for å nevne noen av de mange spørs­mål der vi står sam­men.

I andre spørs­mål går det av­gjø­ren­de skille­lin­jer, det kom­mer vi ikke bort fra.

Det gjel­der frel­ses­spørs­må­let, der vi ikke er enige om be­tyd­nin­gen av rett­fer­dig­gjø­rel­sen gjen­nom tro, det gjel­der auto­ri­tets­spørs­må­let, der vi ikke er enige om for­hol­det mel­lom Skrift og tra­di­sjon og det gjel­der kirke­sy­net, der vi ikke er enige om at Kris­ti kropp har en syn­lig or­ga­ni­sa­to­risk struk­tur som ledes fra Rom, for å nevne noen av de vik­tigs­te spørs­må­le­ne.

Disse leder i sin tur til ulike stå­ste­der i spørs­mål som be­rø­rer Maria, hel­ge­ne­ne, skjærs­il­den, sa­kra­men­te­ne med mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Enhet er en bønn og leng­sel som alle krist­ne deler - eller burde dele - og er noe av det Ulf Ekman viser til som bak­grunn for be­slut­nin­gen sin.

Her fin­nes det sam­ti­dig en un­der­lig­gen­de pro­ble­ma­tikk. Det at Den ka­tols­ke kir­ken hev­der å være det syn­li­ge ut­tryk­ket for Kris­ti kropp har helt siden de­lin­gen mel­lom or­to­dokst og ka­tolsk i år 1054 nett­opp en av år­sa­ke­ne til split­tel­se - og fort­set­ter med å være det.

Man må be­und­re Ulf Ek­mans in­tegri­tet når det gjel­der å all­tid følge sin over­be­vis­ning. Det er noe som kon­se­kvent har kjenne­teg­net le­der­ska­pet hans.

Etter­som hans over­be­vis­ning sam­ti­dig har skif­tet gjen­nom årene, blir hans le­der­skap også del­vis mot­set­nings­fylt sett over tid, noe over­gan­gen til Den ka­tols­ke kirke viser.

Den over­gan­gen er et per­son­lig valg han gjør. Men etter­som det val­get in­ne­bæ­rer en an­er­kjen­nel­se av den ka­tols­ke læren er det umu­lig å komme bort fra at val­get med­fø­rer en in­ne­byg­get kri­tikk fra den tid­li­ge­re ube­strid­te le­de­ren mot deler av den be­ve­gel­sen han selv har byg­get opp.

Man skal nok ikke un­der­vur­de­re den smer­te og usik­ker­het som dette ska­per hos mange men­nes­ker i dag.

Den li­be­ra­le teo­lo­gi­en pre­ger mange evan­ge­lis­ke sam­men­hen­ger. På samme måte pre­ger over­fla­disk­het, sub­jek­ti­vi­tet og en ofte plag­som anti­in­tel­lek­tua­lis­me mange andre evan­ge­lis­ke sam­men­hen­ger.

Begge deler er et slag i an­sik­tet på evan­ge­li­et om Jesus Kris­tus. Be­ho­vet for en gjen­nom­tenkt, ro­bust teo­lo­gi er et skjebne­spørs­mål for krist­ne i vår tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For Ulf Ekman fin­nes sva­ret i den ka­tols­ke tro. Min egen ut­vik­ling har i disse spørs­må­le­ne gått i mot­satt ret­ning. Jeg har etter hvert blitt sta­dig mer over­be­vist om re­for­ma­sjo­nens nød­ven­dig­het og det av­gjø­ren­de i den evan­ge­lis­ke for­stå­el­sen av rett­fer­dig­gjø­rel­se gjen­nom tro og å holde fast ved Skrif­ten alene, hvil­ket i sin tur får kon­se­kven­ser for for­stå­el­sen av kir­ken.

Jeg har for­mu­lert mitt per­spek­tiv blant annet i sam­ta­le med bis­kop Ar­bo­re­li­us og i fore­dra­get om Skrif­ten alene ved bi­bel­kon­fe­ran­sen i Örebro nylig.

Som krist­ne står vi sam­men som brød­re og søst­re i Her­ren, i Kris­tus er vi for­enet.

Jeg ser frem til å få møte Ulf Ekman ut fra hans nye platt­form og ut fra disse nye for­ut­set­nin­ger ar­bei­de sam­men på ulike om­rå­der.

Stefan Gustavsson

generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen

Les også
Ekman møter både sinne og forståelse
Les også
Ekman går, Ekman blir
Les også
Tror Ekman vil bety mye for kristen enhet
Les også
Veien til Rom
Les også
Åleskjær kaller Ekmans konvertering for «personlig tragedie»