Skal jeg gå fortapt?

Jeg har stor respekt for Gunnar Johnstad som teolog. Derfor var det ekstra tungt og alvorlig å lese hans kommentar til min forståelse av «Herrens bud.» (Dagen 30.3.)

Mener han virkelig at jeg og alle dem som er for kvinnelige prester og eldste blir «forkastet i Guds eskatologiske dom?»

Ja, det er virkelig en drastisk tolkning!

Det hjelper lite å sitere biskop Bo Giertz som jeg også hadde stor respekt for. For han leste Skriften utfra sitt høykirkelige, personale embetssyn og tolket prestetjenesten som en forlengelse av apostolatet. Jeg tolker hyrdetjenesten funksjonalt utfra nådegaver.

La meg gjenta noe av det jeg skriver i boken: Her er ikke mann og kvinne. I 1 Kor 14,33 ff sier Paulus at kvinnene skal tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale (gresk: laleo). Ordet «laleo», betyr å «tale» eller «snakke» i helt alminnelig betydning.

Å tolke dette verset som et forbud mot at en kvinne skal opptre som hyrde og lærer, er innleggelse i teksten.

Det står det absolutt ingenting om. Jeg skriver om flere ulike tolkninger i min bok. Mest sannsynlig er kanskje den forståelsen Rolf Kjøde antydet i sin anmeldelse: Hele kapittelet dreier seg om at alt i gudstjenesten må skje med orden, til oppbyggelse.

Orden i gudstjenesten er viktig også i dag, men den har andre former enn på Paulus’ tid. Da var det usømmelig at en kvinne skulle bryte inn i gudstjenestens læresamtale mellom menn eller overprøve mannens profeti. Derfor skulle de spørre sine menn hjemme.

Å gjøre et ordningsspørsmål til et salighetsspørsmål er drastisk, ja. Kall det gjerne metodisk lite sakssvarende, men det er i høy grad relevant å stille spørsmålet om det kan være en rett tolkning.

For meg synes konteksten klar: Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det (på gresk ha, flertall = de påbud) jeg skriver, er (et: står ikke på grunnteksten) Herrens bud. 1 Kor 14,37.

Men hvordan skal vi forstå vers 38: Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt. Verbet agnoéo betyr ifølge Strong’s Exhaustive Concordance: «ignorere», «ikke vite», «ikke forstå», «ikke kjenne», «ikke anerkjenne», «ikke godta.» (På gresk: agnoeîtai – passiv presens: «ikke bli anerkjent, godtatt»). Betyr det virkelig man ikke blir godtatt i den endelige dom?

Ja, det mener visst Johnstad er den mest nærliggende forståelsen. Nei, meningen er nok heller den at vedkommende ikke blir godtatt, d.v.s. anerkjent som «profet» eller «åndelig» (gresk: pnevmatikos - pnevmatiker), hvis han eller hun ikke godtar det Paulus skriver om de påbud han har fra Herren om gudstjenestens orden.

Det er jo orden hele kapittel 14 handler om. For Gud vil ikke uorden, men fred. 1 Kor 14,33.

Men verset kan også oversettes slik som Norsk Bibel 1988 gjør det, og da følger de en litt annen lesemåte som flere håndskrifter har, til og med et av de eldste, p46 (fra omkring 200 e.Kr.): Men om noen er uvitende, så får han være uvitende! (Gresk: agnoeítå - imperativ = «vær uvitende.») Eller enda bedre: Om noen ikke forstår dette, så får han forbli uvitende. – Det slutter jeg meg til!

Når jeg sier at motstanden mot kvinnelige prester kan være en hindring for evangeliet, så er det pragmatisk å forstå. Jeg har møtt dem som tar avstand fra forkynnelsen p.g.a. et slikt restriktivt syn. Det har også hindret kvinner i å bruke sine gaver til å forkynne evangeliet fordi de har fått høre at det er ikke tillatt for dem.

Selvsagt må de som holder fast ved sitt nei til kvinnelige pastorer og eldste få lov til å ha sitt syn. Jeg vil ikke støtte noe yrkesforbud for dem. Men de må ikke hindre kvinner som har hyrde- og lærergaver i å bruke sine gaver med frimodighet.