Sjanseløst og uten betydning

Tone Damli er en av de som denne jula gir ut fersk juleplate, «Di første jul». Tittelen er en referanse til at Damli i år ble mor for første gang.

Damli er kjent fra TV, ukeblader og kulørt presse for å være nettopp kjent. Hennes kjendiskarriere startet da hun kom på andreplass i Idol i 2005. Hun har gitt ut fem plater før, uten at disse gikk inn i historien som milepæler i den norske musikk-kanonen.

Nå er det julemusikken, salmeskatten ved høytiden og kjære julesanger, som skal tolkes på songdølens vis. Damli skal ha skryt for valget av låter. Her er det en miks av de store, kjente salmene som Deilig er jorden (for anledningen en omskrevet Fager er jordi) og Mitt hjerte alltid vanker. Innpakningen rent arrangementsmessig er folkelig, med feler, mandoliner, steelgitar og piano. Det er en lett popete grunntone. Intet ved arrangementene vekker noe julestemning, noe begeistring eller noe smil om munnen. Det er Espen Lind som har produsert plata.

Damli tolker for eksempel Anne Grete Preus sin «Når himmelen faller ned». Her har produsenten lagt på et piano som høres ut som det er i utrykning. Det blir meget forstyrrende.

Damli sin stemme gjør heller ikke mye inntrykk. Den er flat, uten dybde og den bærer ingenting. Det høres ut som hun sitter inne i et kott og synger. Det må være litt mer åpenhet og litt mer landskap i julemusikk.

Det er bare å beklage, men dette er ikke ei god plate. Det er bare uinspirert og svakt gjennomført.

Slik jeg tolker det er Damli et symbol skapt av Idol, Norske Talenter og alle de andre TV-programmene som sier at alle barn og ungdom har et kjempetalent. Det har de ikke. I hvert fall ikke innen sang og musikk. Og det er helt greit, for det kan hende de har masse talent til å bli lærere, leger, sykepleiere eller håndverkere. Men det får de ikke høre av dommerpanelet i Idol, hvor Damli nå selv sitter. Damli er offer for elendig karriere-veiledning. Det bør du huske på når du skal kjøpe julemusikken i år.