HAITI: Sosial distansering er ikke mulig å gjennomføre i fattige land som for eksempel Haiti. Regjeringen har oppfordret folk til å holde seg innendørs, men de fleste bosatt i byene fortsetter å dra på markedet for å selge sine varer.

Pandemien forsterker kriser og ulikheter

I kampen med å stoppe covid-19 er vi alle i samme båt. Statsbudsjettet for 2021 må bli et koronabudsjett for Norge og for verden.

Koronapandemien har forandret verden sosialt, økonomisk og strukturelt. I en verden som blir stadig mer sammenvevd vil den få enorme konsekvenser i lang tid fremover.

Verden står overfor en fattigdoms-, ulikhets- og klimakrise og stadige angrep på demokrati og menneskerettigheter. De globale utfordringene henger sammen. Et allerede svekket internasjonalt samarbeid utfordres til å søke kollektive løsninger på felles trusler. Vi er i samme båt og må sette felles kurs for offensivt å møte krisene i kjølvannet av covid-19.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Før pandemien oppsto, gikk mye i riktig retning. Likevel var behovene store. Nå er situasjonen enda mer uviss.

For første gang siden 1998 vil antall mennesker i ekstrem fattigdom, det vil si de som må klare seg med under to dollar dagen, øke. Verdensbanken forventer nå at vi kan få 100 millioner flere mennesker som lever i ekstrem fattigdom i 2020. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen anslår at 400 millioner mennesker vil miste jobben globalt. Bare i Afrika vil 45 millioner miste jobben i 2020, mener organisasjonen.

Krisen rammer ulikt, og land har ulike forutsetninger for å håndtere krisen. I Norge har sosial distansering vært et av hovedvirkemidlene. Sosial distansering er ikke mulig å gjennomføre i fattige land som for eksempel Haiti. Der er det vanlig at opptil 15 mennesker deler et hus, og huset har ofte ikke mer enn to rom. Regjeringen har oppfordret folk til å holde seg innendørs, men de fleste bosatt i byene fortsetter å dra på markedet for å selge sine varer. Å følge regjeringens oppfordring om å bli hjemme kan betyr sult for disse menneskene.

Et annet land Kirkens Nødhjelp jobber i er Tanzania. Landet er hardt rammet av pandemien. En konsekvens av dette er at kvinner ikke tør å dra på sykehuset i frykt for å bli smittet av Covid-19. I juni har de hatt 100 færre fødsler ved sykehuset i Haydom, nord i landet. Vanligvis har de 300 i måneden. Siden mars har antall gravide kvinner som dør i Tanzania økt kraftig.

Onsdag legges statsbudsjettet for 2021 fram. I forbindelse med politiske prioriteringer for budsjettarbeidet og partiprogrammene for neste periode har Kirkens Nødhjelp laget rapporten «I samme båt - de store krisene i kjølvannet av Covid-19».

I rapporten kommer vi med klare anbefalinger til partienes budsjettarbeid og neste stortingsperiode.

Partiene må opprettholde ambisjonene for Norges innsats i kampen mot fattigdom. Den vedtatte målsetting om 1% av BNI i bistand må følges opp. Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene i kampen mot fattigdom.

For fem år siden ble verden enige om FNs bærekraftsmål og Parisavtalen ble vedtatt. Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C må være førende for all norsk politikk og Norge må innfri sine forpliktelser i Parisavtalen. Andelen av norsk klimafinansiering som går til klimatilpasning må trappes opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Norge må satse på å komme gjennom den økonomiske krisen som følger covid-19. En fungerende verdensøkonomi er en forutsetning sammen med et globalt grønt skifte.

Pandemien forsterker eksisterende kriser og ulikheter. Det er de uten sikkerhetsnett og de som har minst fra før som rammes hardest av tiltakene mot covid-19, de økonomiske konsekvensene og selve sykdommen. Verden er ikke den samme som før Covid-19. Nå må vi vise handlekraft og solidaritet for å ta verden i riktig retning.

Les også
Når hjelpen er nær
Les også
Verdens fattige sist i køen for ny koronavaksine?
Les også
Tror at Gud takler litt mas