Om å tolke seg bort
Kirkehistoriker Torstein Jørgensen argumenterer skremmende autoritetstro når han nedvurderer betydningen av kirkelig vigsel av samkjønnede.
Professoren i kirkehistorie ved Misjonshøgskolen i Stavanger reduserer i Dagen 5. oktober vigsel av homofile til « et tolkningsspørsmål» i motsetning til «et dogmatisk bekjennelsesspørsmål».
Han siteres indirekte på at siden saken er vurdert som «ikke kirkesplittende», når den ikke opp i sammenligning med «de store konfliktene hvor kirkens enhet ikke kunne opprettholdes».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg antar at professoren sikter til biskopenes læremessige uttalelse i oktober 2013. Flertallet av biskopene (som gikk inn for vigselsliturgi for homofile) erkjente da at samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve i denne saken, men verken flertallet eller mindretallet (som gikk imot både vigselsliturgi og forbønnshandling) mente for to år siden at «det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet» i kirken må brytes som følge av uenigheten.
Det skremmende ved Jørgensens argumentasjon er at han synes å trøste seg med biskopenes syn på at spørsmålet om vigsel av samkjønnede ikke er kirkesplittende.
Hva biskoper eller andre mennesker måtte mene om et spørsmål som Bibelen uttaler seg avklarende om, er – slik jeg ser det – i beste fall interessant, men ikke i nærheten av å være avgjørende for den enkeltes samvittighet.
– Samme hva folk stemte på kirkemøtet, om samlivsspørsmålet er splittende eller ikke, så er splittelsen allerede et faktum når det gjelder så sentrale lærespørsmål. Det framholdt eksempelvis leder for Evangelisk luthersk nettverk, Rolf Kjøde, på seminaret «Kirken og kirkene – enhet og mangfold i Kristus» på Fjellhaug utdanningssenter i Oslo i februar i år.
Jørgensen klassifiserer i Dagen samkjønnet vigsel som et etisk spørsmål. Igjen har han den tidligere generalsekretæren i Normisjon mot seg:
– Jeg synes det er ulykkelig at vi har havnet der at vi kun snakker om dette som etiske spørsmål. For meg handler det om hva som er troens lydighet. Hva betyr det altså å følge Jesus Kristus, spurte Kjøde retorisk – ifølge Kristelig Pressekontor.
Verken Torstein Jørgensen eller vi andre kan skyve ansvaret fra oss i en sak som dette, ved å vise til hva menneskelige autoriteter måtte mene. Heller ikke biskoper er utstyrt med apostolisk autoritet.
Jørgensens kollega ved Misjonshøgskolen, professor i systematisk teologi, Knut Alfsvåg, viste på ovennevnte seminar til at alle splittende tendenser i kirken har det til felles at de fremstiller et tilleggskrav etter formelen «trosbekjennelse + x».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sambåndet trykket foredraget hans i vår, og dette sto å lese i aprilnummeret:
«Nøyaktig det samme gjelder også det som i dag mer enn noe annet splitter Den norske kirke og de f leste andre kirker i vår del av verden, nemlig den nye samlivsetikken.
Trosbekjennelsen er her den samlivsetikk som tar Jesu og Paulus’ ord om ekteskapet som samlivsetikkens orienteringspunkt, og som tror, slik alle kristne kirker alltid har trodd, at når NT sier at seksuallivets ramme er det livslange, monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne, så er det faktisk alvor-lig ment.
(...) Tilleggskravet er her kravet om at vi må forstå at dette likevel ikke er alvorlig ment. Troen på at Jesus mener det han sier, er heller ikke her tilstrekkelig; vi må forstå at i vår tid og i lys av ny-ere innsikt må ekteskapsbegrepet utvides, og forstår vi ikke det, er det en alvorlig mangel ved vår tro», utdypet Alfsvåg.
Jeg vil anbefale Torstein Jørgensen igjen å lese hva Bibelen – både i Det gamle og Det nye testamente – sier om ekteskapet.
En lengre prat med professorkollega Knut Alfsvåg vil heller ikke skade.
