Mindre opptatt av homofili

Stavanger er på mange måter også et lokomotiv i Kristen-Norge, både i og utenfor Den norske kirke.

Om knappe tre uker får vi vite hvem som skal være ­Stavangers nye biskop. I går ble det kjent at Karmøy-prost Helge S. Gaard ligger klart best an etter den omfattende ­kirkelige avstemningsrunden. Nå skal de øvrige biskopene og Stavanger bispedømmeråd gi sine anbefalinger før Kirke­rådet foretar sitt valg på møtet som finner sted i nettopp ­Stavanger 24. og 25. januar.

I forrige avstemningsrunde, i 2016, hadde åtte av biskopene Gaard som sitt førstevalg. Da valgte Kirkerådet som kjent Ivar Braut. Den gangen ble Braut omtalt som en mer moderat kandidat, mens Gaard ble vurdert som mer konservativ. Nå er situasjonen ulik på minst to måter.

På den ene siden kan det godt tenkes at valget nå i realiteten står mellom Gaard og den mer liberale domprost Anne Lise Ådnøy. Gaard og sokneprest Haakon Kessel kan bli oppfattet som relativt like hverandre i ståsted, men Gaard har en vesentlig sterkere oppslutning i avstemningen. Dermed har man ikke en sentrumskandidat slik Braut ble oppfattet å være.

På den annen side er det kirkevalg i år. Mange i Åpen folkekirke vil nok ønske å bruke flertallsmakten sin til å nominere den biskopen de helst ønsker. Det kan også tjene som et signal om hvor makten befinner seg. I så fall ligger Ådnøy best an. Men det er slett ikke sikkert at Kirkerådet vil velge en slik tilnærming likevel.

De vet hvem som har makten, og at Åpen folkekirke ligger godt an foran høstens kirkevalg. Derfor kan de ha råd til å la Stavanger få en konservativ biskop. Det ble uro på grasroten da Gaard ble forbigått sist. Hvis det samme skjer nå, skal det bli spennende å se hvor mange som da opplever at tilliten til folkekirken er brutt.

Stavanger er et av landets fem opprinnelige bispedømmer, og har røtter helt tilbake til 1125. Stavanger er på mange måter også et lokomotiv i Kristen-Norge, både i og utenfor Den norske kirke. Derfor har det stor betydning hva som skjer på lederplan i bispedømmet som omfatter Rogaland fylke.

I tiltredelsesintervjuet med Dagen uttrykte Ivar Braut i 2017 at han var fullt klar over den uroen som fantes blant mange konservative folkekirkemedlemmer, og at Den norske kirke risikerte å miste en del av disse til bedehus eller frikirker. Braut ble vigslet til biskop i 2017, men gikk av i fjor høst av helsemessige årsaker.

Det er ikke til å stikke under stol at samlivsetikken er den mest opplagte testsaken for å vurdere de ulike kandidatene. Her har Gaard blitt oppfattet som mer markert konservativ enn Braut. Men heller ikke Gaard har gjort den samlivsetiske uenigheten til noe klart bekjennelsesspørsmål med kirkesplittende konsekvenser.

Når man ser på hvilke tre kandidater som har fått flest stemmer, er det verdt å merke seg at de som står igjen er dem med sterkest lokal forankring. Etter å ha hatt to biskoper som mer eller mindre bodde i andre byer enn Stavanger, ønsker nok mange å ha en biskop som er helt til stede i bispedømmet.

For mange har trolig den lokale tilknytningen og Gaards brede samfunnsengasjement betydd mye. Selv sier han til Dagen at han har opplevd ekteskapsteologien som en mindre fremtredende faktor i nominasjonsprosessen nå enn sist.

Det kan i seg selv være et signal om at en del av de mest konservative allerede har blitt passivisert eller har gitt opp kampen. Det kan også tyde på at flere slår seg til ro med den uenigheten som finnes.

En av dem som skal uttale seg før Kirkerådet velger ny biskop, er lederen i Stavanger bispedømmeråd. Marie Klakegg Grastveit har de siste årene vært en av de fremste konservative stemmene på Kirkemøtet.

I dagens avis kan vi lese et større intervju med henne og svogeren Leif Magne Grastveit, som er homofil og forlovet med en annen mann. De snakker forbilledlig åpent om hvordan de lever med uenigheten helt inn i nære familierelasjoner.

«Noen tar helt klart for lett på dette. Det virker ikke som de forstår at det dreier seg om ekte mennesker med ekte følelser», sier Marie Klagegg Grastveit i intervjuet. Samtidig fastholder hun hvor vanskelig det er å støtte en vigselsliturgi hvor man ber Gud «velsigne noe han i sitt ord har sagt er galt». Her har vi både den teologiske og den rent menneskelige spenningen i kirken tydelig og nært illustrert.

Det virker nokså opplagt at de som ønsker full liberalisering i samlivsetikken har utviklingen på sin side. En eventuell utnevnelse av Helge S. Gaard vil ikke hindre det. I dag lever man med uenighet, men allerede nå er presset mot det konservative standpunktet så sterkt at mange velger å tie.

Når selve kampen oppleves som tapt, dreies gjerne engasjementet mer over på andre spørsmål. Og ved siden av å være en konservativ kandidat har Gaard blant annet også utmerket seg med sterkt engasjement i lokalidretten. Dét er ingen ulempe å ha med seg for en mulig biskop.