Kristen eller offentlig grunnskole?

Både Gabriel Munoz (16) og Emilie Eiken (17) ville ha valgt annerledes nå.

– Jeg har vært omgitt av ulike kulturer og religioner fra første klasse av, sier Gabriel Munoz til Dagen.

LES: Ministeren vil se på finansieringen av bibelskolene

16-åringen er litt høyere og ser litt eldre ut enn de fleste andre på sin alder der han står med en treningsbag over skulderen på Torgallmenningen i Bergen.

Solen er på en sjelden visitt. Det er varmt nok til å gå i t-skjorte, men kaldt nok til de fleste menneskene som befinner seg i sentrum denne formiddagen har en genser i bakhånd.

Mange kristne foreldre står overfor et dilemma når barna kommer i skolealder. Gabriels foreldre valgte den offentlige skolen for sin sønn.

– Jeg vil jo si at jeg trivdes, men jeg skulle gjerne ha møtt flere kristne ungdommer. Jeg var så og si alene om troen min, sier Gabriel, som til daglig i en periode på syv år innfant seg på Blokkhaugen skole i Åsane da alarmen ringte inn til time.

Fulgte farfar

Ved Danielsen videregående skole like bortenfor politistasjonen møter han på sin strake motsetning, i hvert fall når det kommer til de ti årene den norske grunnskoleutdanningen varer.

Emilie Eiken (17) er barnebarn av tidligere rektor ved Bergen Kristne Grunnskole, Håkon Eiken, og det var aldri tvil om at hun skulle følge etter sine eldre søsken til farfars gamle arbeidsplass da tiden for skolestart var inne.

Emilie mener trygghet er det ordet som best beskriver hennes tiårige skolegang.

– Jeg opplevde at det var veldig åpent. Du kan virkelig være deg selv. Også kan du være rar uten å bli stemplet som rar, sier hun til Dagen.

Begge i tvil

– På hvilken måte var du med på å bestemme hvor du skulle gå?

– Vi snakket ikke så mye om det før jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Da husker jeg at mine foreldre spurte meg om jeg kunne tenke meg å gå på Danielsen, men jeg valgte i stedet å følge etter vennene mine, svarer Gabriel.

Emilie forteller at heller ikke hun var del av bestemmelsesprosessen før hun skulle begynne på ungdomsskolen.

– Jeg spiller fotball, og jeg husker at jeg vurderte den offentlige skolen fordi mange av de på laget mitt skulle begynne der.

– Allikevel falt valget til slutt på Danielsen, legger hun til.

Annerledes læring

– Hvilken menighet går du i?

Det er Gabriel som stiller Emilie spørsmålet. Selv om mange i Bergens kristne miljøer kjenner hverandre, og i hvert fall de i samme aldersgruppe, er ikke det tilfellet her.

– Tabernaklet, svarer Emilie.

De to ungdommene drøser litt med hverandre før Gabriel, som tilhører Centralkirken, lister opp det han ser på som fordelene ved å ha gått på en offentlig grunnskole.

– Ta lærerne for eksempel. De som er kristne vil alltid ha med seg sine kristne verdier i undervisningen. Derfor føler jeg at jeg har fått sett flere synspunkt. Læringen har rett og slett vært veldig åpen, sier han.

Press

– Kristenboble er et begrep. Har du bare kristne venner?

Det er Emilie som skal svare. Hun ler.

– Jeg går som sagt på fotball, og der er ikke alle kristne, men du kan godt si at jeg lever i en kristen boble.

Kristenboble er langt ifra beskrivende for det som har vært Gabriels hverdag de siste ti årene.

– Ulike former for press, spesielt når det gjaldt klær, personlighet og alkohol, var hverdagen da jeg gikk på skolen. Det var ikke enkelt å være meg selv, sier Gabriel, som nå har funnet seg til rette på katolske St. Paul.

– Dette er helt ukjent for meg, skyter Emilie inn.

– Jeg har aldri kjent på noe press når det kommer til klær, og heller ikke når det gjelder alkohol. Det er vel bare to-tre i klassen min som drikker, legger hun til.

– Og i min klasse var det kun to-tre som valgte å avstå fra alkohol, sier Gabriel.

Ville valgt annerledes

– Hvor bør kristne barn gå?

– Det kan jo virke som om det finnes fordeler og ulemper ved både offentlige og kristne grunnskoler, sier Gabriel.

– Jeg ville gjerne ha gått på offentlig grunnskole hvis jeg skulle ha valgt igjen, sier Emilie.

– Jeg har savnet utfordringer. Jeg skulle gjerne ha blitt testet litt angående det valget jeg har tatt. Jeg har jo det kristne miljøet i Tabernaklet, og trenger ikke å ha «den kristne pakken» hele tiden, legger hun til.

– Du ville ha valgt den offentlige skolen selv om du kanskje hadde vært alene i klassen om troen, slik som Gabriel var?

Emilie nøler litt før hun svarer.

– Det hadde kanskje vært litt kjipt, men ja.

Gabriel skulle gjerne ha sett seg selv i Emilies sko for ti år siden.

– Da hadde jeg kanskje følt meg tryggere på det å være en kristen, sier han.

Roser mangfoldet

Det samme spørsmålet måtte også generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) svare på.

– Jeg regner jo med at det er flere grunner til at kristne foreldre velger kristne grunnskoler til barna sine, sier Sundby til Dagen.

– Men det er klart at primærårsaken er foreldrenes rett og plikt til å oppdra sine barn i samsvar med sin tro. Miljø og beliggenhet er også eksempler på faktorer som gjør at foreldre søker plass for sine barn ved våre skoler, fortsetter han.

– Kan barn også gå glipp av noe ved å gå på en kristen grunnskole, for eksempel når det kommer til mangfold og miljø?

– Mange kristne opplever seg veldig alene i offentlige skoler, kanskje først og fremst de som er elever ved videregående skoler. Det er klart at andelen elever som kommer fra kristne hjem er større ved våre skoler, men jeg tror ikke dette er uheldig for mangfoldet, snarere tvert imot. Jeg mener miljøet og mangfoldet er stort.