Kan vi akseptere to syn i kirken?
Striden om homofile pars rett til å gifte seg i kirken er egentlig bare et symptom på en dyptgående teologisk splittelse som dreier seg om bibelsyn, kirkesyn og rettferdiggjørelseslæren.
Resultatet av høstens kirkevalg viser at et flertall i Kirkemøtet vil stemme for at homofile par skal få gifte seg i kirken. Biskopene synes å enige om at vi må akseptere at det finnes to velbegrunnede og likeverdige syn på vielse av homofile par i Den norske kirke. Men for å ivareta enheten i kirken vil de gi reservasjonsrett til prester som av samvittighetsgrunner ikke kan medvirke. Denne artikkelen vil ta fram argumenter imot å akseptere to syn.
At det finnes to syn blant medlemmer i kirken, betyr selvsagt ikke at begge bør aksepteres. Over 70 prosent av det norske folk er døpte medlemmer i Den norske kirke. Blant disse finnes motstridende syn på en rekke spørsmål som dreier seg om troslære og etikk. Men Den norske kirke har ett trosgrunnlag, nemlig Den Hellige Skrift og bestemte oldkirkelige og evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter. Biskoper og prester har forpliktet seg til å lære og forkynne i samsvar med dette trosgrunnlaget. Det må også forplikte Kirkemøtet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Guds skaperordninger står fast
De to syn som biskopene vil ha oss til å akseptere, kan formuleres slik: Bibelen tillater ikke ekteskap mellom to av samme kjønn. Alternativt: Bibelen tillater ekteskap mellom to av samme kjønn. Logisk utelukker disse to påstandene hverandre gjensidig. De kan ikke være sanne samtidig og kan derfor ikke være likeverdige.
De to syn er heller ikke like velbegrunnede. Det er bred enighet blant teologer om at alle bibelsteder som omhandler ekteskapet og homoseksuelle adferd, er klart avvisende til homofilt samliv. Påstander om at apostlene ikke kjente til homoseksualitet slik vi kjenner den i dag, er blitt grundig tilbakevist.
Det finnes heller intet grunnlag for å hevde at Bibelens tale om kjærlighet gir grønt lys for ekteskap mellom to av samme kjønn (kfr Rom 1:24-28, 1 Kor 13:5, 1 Joh 5: 3). For at et lærestandpunkt i kirken skal være velbegrunnet, må det være begrunnet i Guds Ord. Det liberale synet er i strid med Skriften og kan derfor ikke kalles «velbegrunnet».
La meg fremsette en generell påstand: Der et restriktivt og et liberalt syn blir ansett som like gyldige, har man i praksis gjort det restriktive synet ugyldig. Anvendt på «nei» og «ja» til homofilt samliv, betyr dette at der disse to syn blir ansett som like gyldige, vil «nei»- synet i praksis være forkastet. Det vil bli omtalt som intolerant og diskriminerende.
Dersom det restriktive synet bygger inn en aksept av det liberale, har det i realiteten opphevet seg selv. Ingen bør la seg lure. To motstridende syn kan ikke legges til grunn for kirkens liturgi. Har Kirkemøtet innført en liturgi for ekteskapsinngåelse mellom to av samme kjønn, ja, da er den liberale «kjønnsnøytrale» ekteskapsforståelsen samtidig godkjent som Den norske kirkes offisielle lære! Da er vi som vil fastholde at den bibelske sannhet at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne, kommet i strid med Den norske kirkes lære.
For å få oss til å godta kirkens nye lære, tales det om å gi prester reservasjonsrett. Hva betyr dette? Å reservere seg innebærer at man er fritatt fra normen. Helsepersonell har reservasjonsrett slik at de kan bli fritatt for å medvirke ved abortinngrep. Å medvirke er det normale og rette ifølge abortloven, fritak er unntaket. En prest skal altså normalt ektevie to av samme kjønn. Det hører med til stillingen. Men det er tillatt å si nei. Det er ikke vanskelig å spå at en slik reservasjonsrett vil bli kortvarig. Presset mot dem som reserverer seg vil blir stort, for noen uutholdelig.
LEDER: Homofile handlinger er og forblir synd
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange spørsmål melder seg: Skal reservasjonsretten bare gjelde prester? Hva med andre ansatte i kirken? Kan kateketer lære konfirmantene at ekteskapet i Bibelen er avgrenset til mann og kvinne? Kan organister nekte å medvirke ved likekjønnede vielser? Kan hele menigheter reservere seg mot at slike vielser finner sted i deres kirke?
La oss være realister. I lengden vil verken Kirkemøtet eller biskopene tolerere at det finnes to likeverdige syn i kirken. Alt som kan synliggjøre en læresplittelse vil bli motarbeidet. Åpen kirkegruppe har talspersoner som har hevdet at å nekte homofile par rett til å gifte seg i kirken, er å frata dem menneskeverd. For dem dreier det seg ikke om to likeverdige syn, det er kirkens tradisjonelle syn som er uakseptabelt. Å gi reservasjonsrett kan imidlertid være tjenlig for å gi flest mulig tid til å tilpasse seg nyordningen.
Striden om homofile pars rett til å gifte seg i kirken er egentlig bare et symptom på en dyptgående teologisk splittelse som dreier seg om bibelsyn, kirkesyn og rettferdiggjørelseslæren. En kirke kan selvsagt leve godt med at medlemmene har ulike syn på mange spørsmål. De kan ha motstridende politiske preferanser og ulike syn på prioriteringer og arbeidsmetoder i en menighet. Til kirkens enhet er det ifølge Augustana VII tilstrekkelig å være enig om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning.
Men «evangeliets lære» avgjøres ikke med utgangspunkt i folks fornuft, følelser eller erfaringer. I en reformatorisk kirke er Skriften den eneste normen for tro, lære og liv. Innfører kirken en liturgi for vigsel av to av samme kjønn, er kirken kommet i strid med sitt eget normgrunnlag. Bibeltro kristne kan aldri godta dette.
Til grunn for Den norske kirkes demokratiske ordning ligger et kirkesyn der alle døpte regnes som kristne, uansett hva de tror og hvordan de lever. Men Jesus omtaler «sine får» som de som hører hans røst og følger Ham (Joh 10:3). Da disiplene første gang ble kalt kristne, var det de utenforstående som gav dem denne betegnelsen, fordi de kristne skilte seg ut ved at de med ord og gjerning viste at de ville følge Kristus. Augustana IV taler om rettferdiggjørelse ved tro.
Den kristne tro har et innhold. Når den felles trosbekjennelsen fremsies høyt i kirken hver søndag, er det for å minne hverandre om dette. Augustana XII lærer at de som er falt fra etter dåpen, kan få tilgivelse når de omvender seg, angrer og tror at syndene forlates for Kristi skyld. 1 Joh 1:5f viser oss at det er umulig å leve i lyset og samtidig vandre i mørket – det vil si fastholde og forsvare et liv i synd.
En sann Jesu Kristi kirke kan aldri godta og velsigne noe som Skriften omtaler som synd. En slik kirke fremtrer som en løgnkirke. Vi skal alle stå til ansvar for Guds domstol – også de som er blitt forført og de som forfører.
Les også:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
