Hareide og KrFs endrede ekteskapssyn

Endringen i KrFs ekteskapsforståelse er et viktig ledd i den liberaliseringsstrategien som Knut Arild Hareide og andre i partiledelsen har ønsket.

«Ingenting er endra av KrFs politikk», skriver partileder Knut Arild Hareide i en artikkel om partiets ekteskapspolitikk i Dagen 9. august. «Er det eit parti som har stått prinsippfast på politikken om ekteskapet, så er det KrF.»

Alle som har fulgt med i partiets utvikling, vet at dette er løgn. Da den nye ekteskapsloven ble vedtatt i 2008, var KrF en markant motstander av loven. I partiprogrammet for 2009-2013 sto det at KrF vil «arbeide for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes.»

I programmet for 2013-2017 stod det ingen ting om en slik gjenopprettelse. Der stod det bare: «KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom en mann og en kvinne i lovverket.» Til Dagen 16. mars 2016 vedgikk programkomiteens leder, Dagrun Eriksen at «KrF med dette legger ned kampen mot ekteskapsloven».

I sin artikkel viser Hareide til gjeldende politiske program der det står: «Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har djupe røter i tru og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.» Denne setningen er en ren konstatering og sier intet om hvilken politikk KrF vil fremme for å prioritere denne ordningen.

Det er et faktum at KrFs definisjon av ekteskap og familie nå er blitt tilpasset samtidens postmoderne tenkning, der slike institusjoner blir betraktet som sosiale konstruksjoner som kan endres etter behov.

«KrF har ikkje teologiske standpunkt,» skriver Hareide. Til dette er to ting å si: For det første er ekteskapsdefinisjonen i lovverket et politisk spørsmål, ikke noe kirken kan vedta. På politisk grunnlag har KrF nå godtatt lovens «kjønnsnøytrale» ekteskapsdefinisjon. Men samtidig har KrF også tatt et teologisk standpunkt ved å tolke Bibelen liberal-kritisk.

I KrFs lover heter det: «KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskeretter.» Nå lærer Bibelen entydig at ekteskapet gjelder mann og kvinne, og at seksuelt samliv mellom to av samme kjønn er synd og i strid med Guds vilje.

Den kristne kulturarven er like tydelig på dette punkt. Når KrF likevel godtar den «kjønnsnøytrale» ekteskapsdefinisjonen, betyr dette at partiet ser bort fra sitt eget verdigrunnlag, eller man tolker Bibelen slik at den tillater ekteskap mellom to av samme kjønn. Med dette har KrF tatt et tydelig liberal-teologisk standpunkt.

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg vedtok 9. juni 2016 enstemmig at ekteskap mellom to av samme kjønn ikke er en menneskerett. Det enkelte land har frihet til å lovfeste dette. Men domstolen viste til at den europeiske menneskerettskonsvensjonen «forankrer den tradisjonelle forståelsen av ekteskapet, nemlig livsfellesskapet mellom en mann og en kvinne».

KrFs lover viser til «grunnleggende menneskeretter», men KrF har likevel valgt å se bort fra at disse er forankret i den tradisjonelle ekteskapsforståelsen.

En rekke ganger har jeg i Dagen stilt Hareide spørsmål om hvordan han kan forene KrFs nye ekteskapssyn med partiets lovfestede verdigrunnlag. Han svarte aldri på dette. Innad i partiet var det tydeligvis gitt signal om at en offentlig debatt om dette var uønsket foran Stortingsvalget 2017. Dette skapte stor frustrasjon blant mange tradisjonelle KrF-velgere. For min del fant jeg at jeg ikke lenger kunne være medlem av et parti som ikke ønsket en offentlig debatt om partiets egne politiske verdistandpunkter.

I juni 2016 deltok Knut Arild Hareide som den første KrF-lederen på Oslo Pride. Han begrunnet dette med at han ville være solidarisk med de som ble rammet av den grusomme islamistiske terroraksjonen mot homoklubben i Orlando tidligere i måneden. Men alle vet at Pride-tog verden over er støttearrangementer for en fri seksuell livsstil og alternative samlivsformer som er i strid med Bibelens syn på ekteskapet.

Hans deltakelse ble med rette tolket som en ny seier for homobevegelsen. 25. juni 2016 stod han fram i VG og avlyste KrFs kamp mot ekteskap mellom homofile. Hareide anerkjente også etableringen av et eget homonettverk innen KrF. Når KrFs kvinnelige kommunikasjonssjef nylig inngikk ekteskap med en annen kvinne, skjedde dette med stortingsrepresentant Geir J. Bekkevold som liturg og med Hareides tilslutning. Dette er en tydelig markering av KrFs endrede ekteskapsforståelse.

Ekteskapet er nå fjernet som heteronormativt begrep. Det innebærer at samlivet mellom mann og kvinne er ikke lenger veiledende norm for den oppvoksende slekt. Det er denne nye ekteskapsforståelsen som er lagt til grunn for oppdragelsen av barn og unge i barnehager og skoler. Nå med KrFs fulle støtte.

Når homofile ekteskap skal likestilles med heterofile, kommer et naturlig krav om rett til barn. I et samfunn der likestilling er blitt en overordnet rett, blir det meget vanskelig for KrF på sikt å kjempe imot inseminasjon, salg av befruktede egg og surrogati. Ved dette blir barn forhåndsdiskriminert i strid med FNs barnekonvensjon artikkel 7.1 som sier at «barnet skal så langt det er mulig ha rett til å kjenne sine egne foreldre og få omsorg fra dem.»

Det postmoderne samfunn har etablert en ny norm: Alle individer må respektere hverandres rett til fri selvrealisering. Ellers er man intolerant og fortjener ikke å bli tolerert. Frihet er å bli frigjort fra vaner, forestillinger og normer som binder mennesker til noe eller noen utenfor seg selv, Gud inkludert. KrFs tilslutning til den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien har bakgrunn i en tenkning som er løsrevet fra en kristen virkelighetsforståelse.

Endringen i KrFs ekteskapsforståelse er et viktig ledd i den liberaliseringsstrategien som Hareide og andre i partiledelsen har ønsket. Siktemålet har vært å øke oppslutningen om partiet. Meningsmålingene tyder ikke på at det vil lykkes. Så får vi se hvilke konklusjoner han og partiet trekker av dette.