Er du «woke»? Eller kanskje en «slacktivist»?

Dette betyr de nye, politiske moteordene.

I kjølvannet av politidrapet på George Floyd i USA har det dukket opp flere engelske begrep som «woke», «virtue signalling» og «cancel culture» i den norske samfunnsdebatten.

På mandag skrev for eksempel medieviter Alex Iversen om den såkalte «woke-vekkelsen» i en kronikk i Aftenposten, og i USA er det debatt om man skal «cancel» - slette - statuer ved å fjerne dem.

Årvåkenhet

Ordet «woke» kommer opprinnelig fra engelsk «to be awake», som betyr å være våken. Foreløpig finnes ikke en godkjent norsk oversettelse, ifølge Språkrådet, men de ser at varianter som «årvåkenhet» og «våkenhet» blir brukt.

I overført betydning betyr det å være årvåken at man er bevisst på sosiale problem, særlig rasisme og forskjellsbehandling, ifølge Cambridge Dictionary.

Han sier at uttrykket allerede oppsto på 60-tallet i anledning av borgerettsbevegelsen i USA. Slike uttrykk oppstår ved store politiske hendelser og omveltinger, forklarer han. Et eksempel er den pågående debatten i Norge om man skal bruke ordet «melaninrik» for å beskrive folk med ikke-hvit hudfarge.

Nye tider, nye ord

– Dette er et eksempel på et ord som oppstår fordi gamle ord for å beskrive det samme har assosiasjoner som er knyttet til en situasjon hvor noen føler seg undertrykt. Når det gjelder rase, så passer åpenbart ikke noen ord seg lenger, for eksempel ordet «neger», sier han.

– Hvem er årvåken i dag?

– Jeg vil gjerne trekke frem to kloke, eldre biskoper, Helga Haugland Byfuglien og Gunnar Stålsett. Deres taler og engasjement vitner mye om denne type samfunnsmessig årvåkenhet, sier Andersen.

Godhetsposering

«Virtue signalling» kan kanskje best oversettes som «godhetsposering», som er begrepet norsk Wikipedia blant annet bruker.

– Ved å godhetsposere, så signaliserer man en overdreven moralsk fordømmelse av noe man faktisk ikke er såret over, sier Andersen.

Godhetsposering er ikke nøytralt, og det brukes ofte for å anklage noen for hykleri.

– Dette er helt klart negativt ladet. I USA er det høyresidens betegnelse på den moraliserende prektige venstresiden, sier Andersen.

Utestengingskultur

«Cancel culture» kan kanskje best oversettes som «utestengingskultur», ifølge Andersen.

Det er et fenomen hvor man avfeier og slutter å støtte noen fullstendig, spesielt om de har sagt noe som fornærmer deg, ifølge Cambridge Dictionary.

– Dette vil for eksempel si at folk slutter å like innleggene til en person på sosiale medier. Eller de slutter å tvitre om dem og tar dermed avstand fra noe hen har gjort som de mener er uakseptabelt, sier Andersen.

I kjølvannet av #Metoo var det flere som opplevde å bli utestengt. Skuespilleren Kevin Spacey ble for eksempel utestengt etter det kom frem flere anklager om seksuell trakassering og overgrep.

– Det er ikke utelukkende negativt siden det kan være lavkostnad-aktivisme. I de fleste tilfeller hvor utestenging har skjedd handler det om seksuell undertrykking eller rasisme. Det er ofte venstresiden som bruker denne type virkemiddel når de har oppfattet noe som negativt, sier Gisle Andersen.

Et eksempel på utestenging her i Norge var da SV, Rødt og MDG og noen musikere ikke ville bruke kulturscenen Bergen Forum i 2019 på grunn av dens tilknytning til investor Dan Odfjell, blant annet fordi han har skrevet leserinnlegg på resett.no.

«No platforming» – på norsk « scenenekt» – er en variant av utestengingskulturen. Det går ut på at en person eller en gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten. Begrepet ble kjent i Norge i 2018, da Klassekampen ble kritisert for å invitere Resett-redaktør Helge Lurås til en paneldebatt om alternative medier. Dagen tok begrepet scenenekt i bruk i 2019, da Steve Bannon besøkte Norge.

Lenestol-aktivisme

Lenestol-aktivisme er støtte for en politisk eller samfunnsmessig sak som ikke krever mye innsats, for eksempel å skrive under på underskriftskampanjer eller å oppdatere profilbildet sitt på Facebook til et filter med politisk budskap.

Kritikere mener at dette egentlig ikke er aktivisme, fordi det er en uforpliktende og minimal innsats på nett.

Fact box

Importert kulturkrig

Alex Iversen skriver i en kronikk i Aftenposten at «Woke-vekkelsen som nå brer seg i Vesten, har sterke antiliberale trekk som truer det åpne samfunnet».

Forfatter og samfunnsdebattant Bjørn Are Davidsen mener at det er viktig å være årvåken.

– Det er selvsagt viktig å være bevisst, men man kan være bevisst på mange måter, sier han.

Han mener at begrepene ikke er bekymringsfulle i seg selv, men at det handler om hvilken måte de blir brukt på.

– De kan brukes som en form for hersketeknikk og maktspråk hvor man dytter meninger inn i en bås.

Han mener at disse begrepene ikke er like relevante i Norge som de er i USA og England.

– Man importerer gjerne en kulturkrig fra andre land. Det blir veldig fort at ordene blir større enn det som var hensikten, og da blir det lite nyttig og fruktbart å diskutere dem på samme måte i Norge som man gjør i USA, sier Davidsen.