Da Venus møtte Mars over en kaffe

De er rundt 30 år og single. Hvordan skal de finne en kjæreste i kristne miljøer?

I dag er det den store Valentinsdagen der enslige personer fort kan kjenne på det kommersielle presset om å finne seg noen å gå på date med.

Men det gjelder ikke alle.

– Den dagen kan faktisk passere uten at jeg har registrert den i det hele tatt, sier Magnhild Claudius (29).

– Men det er koselig å benytte anledningen hvis man har en passende mulighet, sier Kristian Evensen (31).

Sammen med fire andre single, unge kristne møtes de til en kaffe på Storo senter i Oslo for en prat om å finne seg kjæreste.

«Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus», hevder forfatter og ekteskapsrådgiver John Gray i den berømte selvhjelpsboken med samme navn. «De forstår ikke hverandres språk»

Blant røde roser og hjertepynt skal et tilfeldig utvalg av de to kjønn fra ulike planeter endelig få snakke ut.

Hvorfor er det så mange single unge menn og kvinner i kristne menigheter?

Hva forventer vi av hverandre?

De fleste i gruppen går i Filadelfiakirken i Oslo, mens andre går i Misjonssalen og Citykirken. Den felles erfaringen er at det er svært mange single, unge personer i menighetene, og at det kan være en høy terskel for å få kontakt med interessante kjæresteeemner.

Den ultimate lykken

Synne Langeland (27) tror ikke det er vanskelig å finne godt kjærestemateriale i kristne miljøer og menigheter, men at det kan ta lenger tid enn folk skulle ønske.

Christian Grading (28) tror han vet hvorfor.

– Kristne, og spesielt jenter, tror jeg, stiller høyere krav.

Han peker på bibelverset om å bevare sitt hjerte framfor alt du bevarer.

– Folk er så redd for å bli såret at de helst vil slippe å ha så mange forhold før de finner kjærligheten, tror Christian.

Magnhild mener at mange kristne har jakten på ektefelle som sitt største mål i livet, kanskje så stort at det tar Guds plass.

– Det du har på «gudeplassen» i livet er det du forventer perfeksjon av. Og det er det ingen som innfrir, bare Gud.

– Kanskje det fører til at flere kristne blir sammen med ikke-kristne, spør Dag Arne Sætre (30).

– Ja, det kan nok hende. Det virker som at den ultimate lykken for kristne er å finne noen. I stedet er det Gud som skulle være lykken i livet, sier Magnhild.

Les også: Utenkelig for flertallet å ha ikke-kristen kjæreste

Frykt for å feile

Stereotypene i Grays bøker om Mars og Venus har fått både ros for gode råd og flengende kritikk for å anbefale kvinner å tilpasse seg mannens væremåte.

Selv om det er forskjeller i måten å kommunisere, har også begge kjønn mye til felles. For eksempel frykten for å feile.

Den kan hindre folk i ta kontakt med noen de er interessert i, påpeker Synne.

– Ja, vi stiller for store krav til det vi kaller dating-settingen, sier Kristian.

– At du med en gang skal bygge opp et romantisk forhold, mens det du trenger er et vennskapsforhold som starter med litt lav terskel. Du skal ikke undervurdere effekten av godt vennskap, sier han.

– Men er det ikke lett å havne i vennegrøften og aldri komme opp igjen?

– Det er en balanse der. Jeg bruker å hinte om at «jeg ikke hadde gjort dette om jeg ikke hadde vært interessert i deg mer enn som en venn, men la oss bli kjent først». Da kan du også bli kjent med den andres ønsker og verdier, sier Kristian.

Tenker kirkegulv

Les også: På blind date med Morten

Synne etterlyser at både jenter og gutter går mer rett på sak.

– Vi må være flinkere til å uttale og være åpne med motivet vårt. Tenk for et kompliment å bli likt! Og så er det greit å avvise.

– Burde ikke det være opplagt? Må man si eksplisitt at man er interessert, spør Christian.

– Jeg synes det. I store miljø hilser gjerne alle på alle, og da er det ikke så lett å skille ut hvilken gutt og jente som har øye for hverandre, sier Synne.

Simone Krallmann (28) er den eneste i gruppa som aldri har vært i et forhold.

– Noen jenter tenker ofte veldig langt frem i tid. Kanskje gutter er litt redd for det, at når de ber oss med på kaffe, så tenker vi på kirkegulvet. Er det en frykt dere har, lurer hun på.

– Nei, sier Dag Arne og Kristian, mens Christian drar på det.

– Tanken har slått meg, men jeg lar meg ikke stoppe av det.

Kaffe = date

Les også: Skal vi ta en kaffe, eller?

De fleste i gruppa er enige om at å be noen ut på en kaffe er mer eller mindre ensbetydende med en date, i det minste for å sjekke opp personen. Med mindre du signaliserer noe annet.

– Jeg spør ikke ut jenter for å få et vennskap. Jeg har nok av jentevenner, smiler Christian.

– Er det lov å spørre om kaffen er en date dersom du er usikker?

– Absolutt, men det kan jo være du får et svar du ikke vil ha, smiler Dag Arne til latter fra resten.

Gruppa mener det er lav terskel for å invitere med på kaffe, særlig i en storby som Oslo. Simone mener det kommer litt an på personlighetstypen.

– Selv er jeg ikke den mest frampå personen. Spørsmålet er om du vil gjøre deg sårbar. Du kan jo få et nei, og da må en prøve å ikke ta det så personlig, sier hun.

Christian er opptatt av å bli kjent på tomannshånd. Kristian har derimot større tro på å bli kjent med en jente i et felles miljø, før han ber henne ut. Det er Dag Arne enig i.

– Å dra på kafédate kan bli litt intervjuaktig der du går gjennom faste spørsmål. Det fins jo andre og mer avslappa måter å møtes på, i sosiale settinger og bursdager for eksempel, sier han.

– Gitt at du treffer de der og har felles venner, understreker Synne.

Kjønnsroller

Så til det evige spørsmålet - hvem skal ta initiativ?

Mens nesten alle skandinaviske kvinner venter på at mannen skal invitere til første date, synes hver tredje single norske mann at kvinnen godt kan ta initiativ. Det viser en brukerundersøkelse gjort i 2014 av det danske datingnettstedet Partner med niveau, kjent som Elite Singles i Norge.

Kristian og Christian er først og fremst for den tradisjonelle måten, der menn tar initiativ til date. Simone er enig.

– Jeg ønsker at mannen skal ta initiativ. Det er noe med å føle at man er verdt innsatsen. Så har jeg lest at gutter kan synes det er litt kjedelig dersom jenta tar for mye initiativ, sier hun.

Dag Arne synes det kan være positivt at jenta tar initiativ.

– Det er ingen fasit på hvem som skal ta kontakt, men sterke og selvstendige kvinner kan kanskje gjøre oss litt forvirra på hvor vidt vi skal ta initiativ, sier han.

Kristian oppfordrer kvinner til å se etter initiativ fra mannen og oppmuntre han til å ta kontakt.

– Så tror jeg kvinner er flinke til å se om menn er interessert, men ikke tør å ta initiativ.

– Hvordan skal kvinnene vite at mannen er interessert når han ikke viser det?

– Hvis han ser mye på henne, er det et tegn, smiler Christian.

– Her må jeg sukke. Jeg synes at gutter er rimelig trege med å vise initiativ synlig i ord og handling. Jeg savner mer action fra dere. Jeg er en jente med bein i nesen og tar initiativ selv, men jeg snakker på vegne av mine medsøstre. Her har dere en veg å gå om dere vil være først ut, sier Synne.

– Du har veldig rett. Mine ikke-kristne venner går rett på sak, mens vi kristne gutter sonderer lenge, og sender kanskje et blikk, sier Dag Arne.

– Forsiktig og på avstand, supplerer Synne.

Urenhet ødelegger

Magnhild mener at frykten for å bli avvist blir mindre dersom hun finner sin trygghet i Gud og ikke i andres oppfatning av henne.

– Da treffer kanskje ikke avvisningen helt inn. Det er ikke ditt syn på meg som avgjør om jeg er verdifull, sier hun.

– Jeg tror at noe så enkelt som «urenhet» tar rotta på menns initiativ, sier Kristian, og fortsetter:

– Mange sliter med pornografi. Mangel på renhet og trygghet tror jeg kvinnene lukter, og dermed ikke finner fred for et forhold med mannen. Jeg har selv tatt et oppgjør i eget liv fordi jeg merker at verdens tankegang har ødelagt forhold for meg tidligere. Nå er jeg mer initiativrik, frimodig og selvsikker, smiler han.

– Ja, Jesus må sprenge vekk alt ego, egne behov og lyster, sier Magnhild.

Smørbrødslista

Selv har Magnhild kun ett kriterium for hvordan drømmemannen skal være.

– Nummer én er «passion for Christ», at han ikke er så opptatt av seg selv, men ser og løfter opp andre. Utseende teller egentlig ingenting, sier hun.

– Er du 100 prosent ærlig nå, undrer Christian.

Magnhild fastholder at en brann for Gud er det viktigste.

Les også: – Troen preger hele livet

Gutta er enige i dette, men har i tillegg hver sine «smørbrødslister».

Dag Arne viser til en preken i Filadelfiakirken i Oslo i høst.

– Drømmedama må være grunnfesta i Jesus og være åndelig moden. Så må vi være fysisk tiltrukket av hverandre og ha god kommunikasjon. Hun må ha et oppgjort forhold til egne problemer, ha noen av de samme interessene som meg, kanskje se slank ut, og ikke være sofagris som bare ligger hjemme, sier han.

Her må vi la ekteskapsrådgiver Gray bryte inn:

«Ofte er det ikke det folk tror de ønsker i en partner det de virkelig trenger eller ønsker. Mange ender opp i langvarige og gode forhold med noen som er langt utenfor det de trodde de så etter. Kjærlighet kan vokse på steder vi aldri forventer», sier Gray til datingsiden eharmony.com.

Verdensperspektiv

Christian mener det kan være en fordel med samme humor. Personlig er han interessert i filosofiske samtaler og han er litt svak for brunetter.

Som misjonærbarn setter Simone pris på en mann med et større perspektiv på verden, og som kanskje kan tenke seg å dra utenlands om Gud leder dem til det.

– Det er bra å være bevisst på at verden er større enn man opplever i sitt eget land. Ikke alle mennesker har det slik vi har det, sier hun.

Råd til 20-åringer

De er enige om at de har endret syn på dating og kjærligheten utover i 20-åra.

– Hvilke råd ville dere gitt dere selv som 20-åringer?

– Vær tålmodig. Fokuser på det viktigste i livet, da kommer du fortere dit, og ender gjerne sammen med noen, sier Kristian.

– Fest blikket på Jesus i stedet for deg selv, sier Magnhild.

– Prøv å observere hvordan en interessant person er mot andre når ingen andre ser. Det sier mye, råder Christian.