Stefan Löfven går av i høst
Sveriges statsminister Stefan Löfven går av som leder for Socialdemokraterna på partiets landsmøte i høst. Det kunngjorde han selv søndag.
– Jeg vil forlate stillingen min som partileder på partikongressen i november og deretter også be om å bli avløst som statsminister, sa Löfven i sin sommertale i Åkersberga.
Han sier han varsler sin avgang nå for å gi tid til den som skal ta over som partileder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg vil gi min etterfølger de aller beste forutsetningene, sa 64-åringen som har ledet Socialdemokraterna i snart ti år.
– Jeg er også overbevist om at en ny partileder vil gi partiet og arbeiderbevegelsen ytterligere ny energi, sier Löfven.
Leder i snart ti år
Löfven har tidligere sagt at han ville lede partiet i valgkampen før riksdagsvalget høsten 2022. Ifølge ham har beslutningen om det motsatte «modnet over tid».
Kongressen der neste partileder utpekes, finner sted 3. til 7. november. Löfvens arvtaker må godkjennes som statsminister av riksdagen for å kunne overta også som regjeringssjef.
Fra fagbevegelsen
Da Löfven ble Socialdemokraternas leder i januar 2012, kom han rett fra jobben som leder for det mektige fagforbundet IF Metall. Han hadde ingen tidligere erfaring fra Riksdagen, men 3. oktober 2014 ble han statsminister.
Til tross for at han i sine to regjeringsperioder aldri har hatt flertall i Riksdagen, har Löfven overlevd politisk og bitt seg fast ved makten.
Mistillit
Han ledet mindretallsregjeringer i to mandatperioder før hans regjering ble felt i en mistillitsavstemning i juni, av en uvanlig allianse mellom Vänsterpartiet, Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna
Etter at mistilliten var et faktum, varslet Löfven sin avgang. Men da det ble klart at de borgerlige Moderaterna ikke fant støtte til å danne regjering, fikk Löfven igjen oppdraget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Historisk lav støtte
Det endte med at Riksdagen 7. juli godkjente Löfven som statsminister med to stemmers margin. 60 representerer stemte blankt for å «slippe fram» sosialdemokraten, og det fremsto uklart hvordan Löfvens regjering skulle få godkjent det neste statsbudsjettet.
Da Löfven tiltrådte første gang, var det som leder for en rødgrønn mindretallsregjering som kun 132 av Riksdagens 349 representanter sa ja til. 49 representanter sa nei, mens hele 149 avsto fra å stemme ettersom det ikke fantes noe annet regjeringsalternativ.
Det skyldtes først og fremst den økende oppslutningen om Sverigedemokraterna, et parti som ingen andre i Riksdagen ønsket å samarbeide med.
Dermed sto de fire borgerlige partiene som da utgjorde Alliansen, uten noen mulighet til å sikre seg parlamentarisk flertall.
Nedstemt i Riksdagen
Regjeringssamarbeidet mellom Socialdemokraterna og Miljöpartiet overlevde helt til neste valg selv om det underveis opplevde både manglende budsjettstøtte og regjeringskrise. Löfven greide å forhandle fram en avtale om hvordan budsjetter skulle stemmes fram, noe som gjorde at han mot alle odds kunne fortsette som statsminister.
Etter riksdagsvalget høsten 2018 så det igjen mørkt ut for Löfven. Han ble nedstemt i en tillitsvotering og fikk hele 204 stemmer mot seg. Aldri tidligere hadde en statsminister blitt stemt ned på denne måten i Sverige.
Men Löfven ville ikke gi seg og ledet fram til nyåret en overgangsregjering. Da de borgerlige mislyktes med å danne en ny regjering i januar 2019, ble Löfven stemt fram som statsminister for en ny periode.
Ansvarlighet
I alle sine år ved makten har Löfven gjentatt hvor viktig det er å vise ansvar og brukt det som argument for å bli sittende selv om han har måttet gå på akkord med sosialdemokratenes eget politiske program.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I tillegg har han understreket at Sverigedemokraterna ikke må få noen innflytelse og fremstilt seg selv om en garantist for dette.
Men regjeringsmakten har kostet i form av politiske kompromisser som han har inngått med Liberalerna og Centerpartiet. Ifølge den såkalte januaravtalen skulle de to partiene få gjennomslag for en rekke markedsliberalistiske reformer.
Krisen som førte fram til sommerens mistillit, skyldtes et forslag om liberalisering av husleiemarkedet, som fikk Vänsterpartiet til å gjøre alvor av trusselen om å stemme for mistillit hvis januaravtalen blir gjennomført.
