Raisi vant valget i Iran
Ultrakonservative Ebrahim Raisi har som ventet vunnet presidentvalget i Iran, der bare noen få håndplukkede kandidater fikk delta.
Selv om de endelige resultatene ennå ikke er klare, har Irans innenriksdepartement bekreftet at Raisi (60) går av med seieren.
Han hadde 62 prosents oppslutning da over 90 prosent av stemmene var telt opp lørdag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Raisi regnes som en alliert av ayatolla Ali Khamenei, Irans åndelige overhode og øverste leder. Han gleder seg over gjennomføringen av valget.
– Den store vinneren av gårsdagens valg er den iranske nasjon, sier Khamenei.
Ayatollaen hevder iranerne nok en gang har stått opp mot propagandaen fra «fiendens leiesoldat-medier».
Erkjente nederlag
Statlige iranske medier meldte tidligere lørdag at Raisi ledet i opptellingen av stemmene, og at den mer reformorienterte kandidaten Abdolnasser Hemmati lå på andreplass.
Men han hadde mye lavere oppslutning, og han valgte tidlig å erkjenne nederlag og gratulere Raisi med seieren. Det samme gjorde de konservative kandidatene Mohsen Rezai og Amirhossein Ghazizadeh-Hashemi.
Flere kandidater var det ikke. Alle som vil stille i iranske valg, må godkjennes av det mektige Vokterrådet – og denne gangen ble hele 590 kandidater avvist.
Bare sju slapp gjennom nåløyet, og av disse valgte tre å trekke seg.
Situasjonen har ført til mye misnøye og desillusjonerte velgere. Flere har tatt til orde for boikott av valget – blant dem tidligere president Mahmoud Ahmadinejad, som selv ble nektet å stille til valg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Økonomisk krise
Raisi er leder for Irans rettsvesen, og i valgkampen har han lovet kamp mot korrupsjon.
I tillegg har han lovet å hjelpe de fattige og bygge millioner av nye leiligheter til vanskeligstilte familier.
Dette kan ha overbevist en del iranere i en situasjon der landet er rammet både av koronapandemien og av økonomisk krise.
Da tidligere president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018, fikk det store konsekvenser for Irans økonomi. Inflasjonen er skyhøy, og den økonomiske krisen beskrives som den verste på flere tiår.
Samtidig har koronasmitten spredt seg i befolkningen. Av landene i Midtøsten er det Iran som er hardest rammet av pandemien.
Ifølge offisielle tall har det så langt vært over 80.000 koronarelaterte dødsfall i Iran.
Kursendring
Samtidig med det iranske presidentvalget fredag ble det også holdt kommunevalg. I tillegg skulle seks nye medlemmer velges til Ekspertrådet – et organ som blant annet utpeker den øverste lederens etterfølger når han dør.
Det er den øverste lederen som er Irans mektigste mann. Men også presidenten har innflytelse, og valget av Raisi blir dermed en kursendring etter presidentperioden til den mer moderate Hassan Rouhani.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rouhani, som ble valgt til president i 2013 og gjenvalgt i 2017, var sentral i forhandlingene om den internasjonale avtalen om Irans atomprogram.
Ebrahim Raisi overtar som president i august, samtidig som det pågår internasjonale samtaler for å puste liv i avtalen igjen.
Valgvinneren har tidligere fått mye kritikk for sin rolle da et stort antall politiske fanger ble henrettet i 1988, mot slutten av krigen mellom Iran og Irak. Raisi selv har nektet for å ha hatt noe med henrettelsene å gjøre.
