Pensjonist, men ikke gammel

Sissel Benneche Osvold ser ikke på seg selv som gammel, selv om hun er pensjonist.

For et år siden gikk hun av som journalist og kommentator i Dagbladet. I boken «Glitrende grå» forteller hun at hun ikke angrer på taktskiftet.

– Jeg ble rett og slett litt lei. Jeg syntes det var på tide å skaffe meg et annet liv, sier hun.

Hun er ikke overrasket over den økende oppmerksomheten som er blitt seniorene til del. Noe annet ville ha forundret henne i en tid da de demokratiske kurvene bukter seg som de gjør. Hun spør seg likevel om det finnes en skyggeside ved seniorsvermeriet: Er den økende interessen for de friske, oppegående eldre en indirekte nedvurdering av de skrøpelige eldre, de ikke-produktive som bare er til heft?

– Det er jo ikke den siste kategorien vi inviterer til samfunnest hovedbord, påpeker hun.

Hun etterlyser en større differensiering mellom eldre som er friske, og eldre som er syke.

– Å være en sprek oppegående åttiåring som klarer seg selv i det daglige, er noe helt annet enn å være prisgitt andres hjelp for å komme opp av senga og gjøre sitt fornødne. Det er jo det siste scenariet som gjør at vi frykter alderdommen. Vi gruer oss til hjelpeløsheten og til å dø. Glemmer vi det, står vi i fare for å idyllisere, sier hun.