Paven med kraftsalve mot eget byråkrati

Pave Frans framstår mer og mer som en reformpave og går nå løs på Den katolske kirkes eget byråkrati.

– Det er temmelig historisk når paven kritiserer sin egen administrasjon for maktbegjær og «åndelig Alzheimer», kommenterer Oslos katolske biskop, Bernt Eidsvig. Han er selv av dem som ønsker reformer velkommen.

Det var mandag pave Frans kom med den oppsiktsvekkende skarpe kritikken av den katolske kirkes kurie i en juletale til kardinaler, biskoper og prester.

Paven sender julehilsen til forfulgte kristne i Midtøsten

– Må forbedres

– Kurien må forandres og forbedres. En kurie som ikke bedriver selvkritikk, som ikke holder seg oppdatert og ikke forsøker å forbedre seg, er et sykt legeme, sa paven.

Han anklaget medlemmer av kurien – uten å navngi noen – for å være sjalu, for å baksnakke andre og for å tro de er udødelige. I tillegg advarte han mot egoisme, grådighet, maktbegjær og altså intet mindre enn «åndelig Alzheimer».

Uvanlig skarpt

– Jeg kan ikke huske at noen pave har uttalt seg så skarpt, sier biskop Eidsvig i Oslo katolske bispedømme til Dagen om pavens språkbruk.

Uten å kjenne detaljene i bakgrunnen for talen, går Eidsvig ut fra at pavens poeng er at kuriens arbeidsform er svært gammeldags.

– Jeg har ikke hans innsikt, men det er vel arbeidsformen han påpeker, og det vet han alt som er å vite om, sier Eidsvig.

Effektivisering og modernisering av kurien er bare ett av flere grep pave Frans har tatt i den kirkelige organisasjonen etter at han tiltrådte 13. mars 2013.

– Prosessen dreier seg særlig om de økonomiske forholdene hvor paven vil ha utbetinget transparens. Kirken må ikke skjule noe og heller ikke ha grunn til å fristes til å skjule noe, sier Eidsvig.

Administrativ arv

Oslo-bispen fremholder at den nåværende paven er en ganske annen ledertype enn for eksempel Johannes Paul II.

– Under Johannes Paul II fikk kurien større reell makt enn noen gang tidligere, og det skyldes særlig hans mange fravær. Han hadde ikke anledning til å behandle sakene så grundig som forgjengeren, sier Eidsvig.

Dette førte til at han delegerte langt mer myndighet enn tidligere paver og at sakene var ferdigbehandlet når han vendte tilbake til Roma etter sine reiser – som var svært mange.

Eidsvig legger vekt på at polske Johannes Paul II ikke var noen byråkrat, men en som la vekt på å møte mennesker der de var. Den reformering Den katolske kirkes kurie nå står foran må ses på bakgrunn av arven etter Johannes Paul II og hans lange paveperiode, fra 1978 til 2005. Overvåkingen av kirkens administrative arbeid kom simpelthen i bakleksa i disse årene.

Bort fra Roma

For å forstå det som nå skjer, påpeker Eidsvig viktigheten av det geografiske elementet. Som den tredje ikke-italienske paven på rad, men den første fra Latin-Amerika, desentraliserer pave Frans Den katolske kirke og skyver noe av makten bort fra Roma.

– Han måler kirkens sentrum opp mot kirkens utkant, sier Bernt Eidsvig og forklarer: – Han er svært opptatt av den nøden han kjenner fra sitt hjemland og sin verdensdel. En del av det romerske seremoniell er ganske verdensfjernt, sier han og mener omgangsformen i Vatikanet ikke lar seg tilpasse pavens mål om at kirken skal være midt i verden.

– Hva tenker du som biskop i Norge om dette?

– I den grad jeg har innsikt, skjønner jeg hans anliggende veldig godt, sier Eidsvig.

Når det gjelder kontakt med det pavelige byråkrati har han imidlertid gode erfaringer.

– Den kontakt jeg personlig har hatt, har alltid vært preget av effektivitet og tjenestevillighet, men jeg forstår at andre gjort helt andre erfaringer, sier Eidsvig som har vært biskop siden 2005.

– Hvordan vil kurien reagere på pavens tale?

– Kuriens instinkt vil være å følge paven og gjøre som han sier. Skulle det oppstå trenering og motarbeidelse, vil det gjøre den sentrale ledelsen av kirken veldig vanskelig, sier Eidsvig som håper byråkratiet vil følge den tradisjonelle ledetråden, nemlig å følge opp pavens avgjørelser så effektivt som mulig.

Italiensk-dominert

BBCs kommentator David Willey sier på sin side at pave Frans møter motstand fra den 3000 mann store italiensk-dominerte kurien.

– Han hadde aldri arbeidet i Roma før han ble valgt til pave, og som en som kommer fra den andre siden av kloden, er han tydelig frustrert over et langsomtarbeidende og knirkende byråkrati, skriver Willey på BBCs nettside.

Han opplyser at reformen paven nå legger opp til, blir gjennomført med hjelp av en ny gruppe kardinaler. De er kalt til Roma fra samtlige kontinenter for å være rådgivere i en prosess som skal føre fram til en helt ny konstitusjon i Vatikanstaten.

Biskop Eidsvig peker på at det har vært tradisjon for bare å bruke geistlige og ordenssøstre i kurien.

– Det er en svakhet, og paven har påpekt at flere legfolk må inn i ledende stillinger for å gjøre perspektivet videre, sier han.