Ønsker ikke å bli klistret til teologisk posisjon

Bård Mæland er oppvokst i Norsk Luthersk Misjonssamband, men debatt om kvinners tjeneste førte til at han beveget seg bort fra organisasjonen.

Klikk her for ålese siste nytt om Den norske kirke

-----

Den kirkelige avstemningen om hvem som skal bli ny biskop i Stavanger, er akkurat begynt. Dagen har intervjuet de fem kandidatene.

Ivar Braut (60), soknepresti Birkeland menighet, Fana prosti, Bjørgvin bispedømme.

Helge Gaard (58), prost i Karmøy prosti, Stavanger bispedømme

Torstein Lalim (58), prost i Nedre Romerike, Akershus

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sigrid Sigmundstad (58), prost i Ryfylke

-----

Bård Mæland, hvorfor er du villig til å bli biskop i Stavanger?

– Jeg har lyst til å bli biskop i Stavanger både fordi jeg er blitt utfordret til dette og fordi jeg ser på det som en forlengelse av den tjenesten jeg allerede har og har hatt i kirken. Nå har jeg jobbet lenge innenfor kirkelig utdanning og i lederfunksjoner, og kom til at jeg denne gangen skulle stille meg til disposisjon for å bli vurdert for en litt annen tjeneste.

 

– Hvilket forhold har du til bispedømmet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg og familien har bodd her i ti år. Halve slekten min kommer herfra, på morssiden. Jeg kjenner området godt, og vi har tenkt å bli boende her.

 

– Hvor vil du plassere deg i kirkelandskapet?

– Jeg er vokst opp i Misjonssambandet og har hatt hele min barndom og ungdom der. Det betydde mye både for trosutviklingen min og for at jeg fikk tilhøre et vitalt fellesskap, nærmest som en familie. Jeg ble sett og brukt og fikk mulighet til å utvikle meg. Da jeg begynte på teologistudiet, fikk jeg et mer komplisert forhold til NLM i forbindelse med den store diskusjonen om kvinners tjeneste som også var knyttet til min far. Jeg hadde behov da for å knytte meg sterkere til Den norske kirke. Senere har jeg på ulike måter hentet mange impulser fra anglikansk teologi og kirkeliv.

– Jeg har nok alltid hatt en motstand mot å plassere meg på en konservativ-liberal linje. Det har vært viktig for meg at teologien skal være fornyende, dristig og utvidende, at den er ferskvare og ikke klistret til bestemte båser. Enhver posisjon, enten den kalles liberal eller konservativ, kan stivne og bli opptatt av å forsvare egne standpunkter. Men det er sikkert mange som vil mene at jeg er ganske sentralt plassert i Den norske kirke, enten det oppfattes som konservativt eller liberalt.

 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvordan søker du fornyelse itroslivet ditt?

– Jeg er nok mer opptatt av det jevne enn det spesielle. For meg er rett og slett det å gå jevnlig til gudstjeneste viktig, eller å be kveldsbønn med min datter. Over en del år har jeg også vært opptatt av å komme meg bort på retreatliknende opphold, enten det er på hytta eller hos jesuittene i Oxford. Her går jeg inn i noen rom som på en spesiell måte gir anledning til å be og lytte til Guds tanker for mitt liv.

 

 

– Hvilket forhold har du tilmisjon?

– Jeg er jo oppvokst med misjon og har også jobbet faglig med det på Misjonshøgskolen. Doktorgradsavhandlingen min handler om misjon knyttet til religionsmøter og kristen forståelse av islam. I dag sitter jeg i Kirkenes Verdensråds kommisjon for verdensmisjon og evangelisering. For meg hjelper misjonsperspektivet meg til å løfte blikket ut av min egen hverdag, og til å spørre hva min plass er i Guds misjon.

 

– De lavkirkelige miljøene står sterkt i Stavanger bispedømme. Hvordan vil du bygge bro til dem?

– Jeg oppfatter situasjonen i Stavanger bispedømme som krevende en del steder, selv om mange også er lei diskusjoner om homofilt samliv og likekjønnet ekteskap og vil komme seg videre. Det som er viktig for meg, er å møtes for i alle fall å snakke sammen. På tross av uenighet, vil det alltid være noe man kan gjøre sammen, selv om det viser seg at uenighet med nære trosvenner er mer krevende enn med for eksempel troende fra andre kirkesamfunn eller andre religioner. Jeg håper uansett at slike møter vil gi avklaring av hva mulighetene er for å gi et felles vitnesbyrd om Jesus Kristus i Rogaland.

 

Bjørn Eidsvåg mener at Jesus ikke døde for våre synder, men for visjonen han trodde på. Hva vil du svare Eidsvåg?

– Det er ikke slik jeg leser vitnesbyrdet om Jesus Kristus i Det nye testamente. Det er et mer grensesprengende bilde enn som så som tegnes. Jesus dør for våre synder for å sone vår synd og bringe oss inn i Guds liv og den evige frelse.

– Tidligere biskopTor B. Jørgensen avviser at et menneske kan gåfortapt. Er du enig?

– Jeg tror vi alle er underlagt synds- og dødskreftene og slik sett fortapt i utgangspunktet. Jesus er kommet for å frelse oss fra denne muligheten. Det Tor B. Jørgensens snakker om, at Guds kjærlighet trumfer alt til slutt, må man gjerne formulere som et inderlig håp, men å konkludere entydig med dette, er å gå lengre enn Bibelens tekster gir dekning for. Når det er sagt, er det store fokuset i Det nye testamente gleden, livet og håpet i Jesus Kristus, og det skulle være mer enn nok å gjøre for alle som vil vise hva det betyr å tro på Livets Gud.

– Du ønsker å vielikekjønnede par. Er det et standpunkt du har hatt lenge?

– Nei. Prosessen rundt bispenominasjonen har vært viktig for å lande standpunktet, selv om jeg har levd med et tvisyn over noe tid. Jeg har kjent på en spenning mellom hva bibelske tekster sier og den erfaring troende homofile mennesker har, og den forpliktelsen de ønsker å ta på seg ved å inngå et forpliktende samliv.

– Hva svarer du dem som mener dette bryter med klassisk kristendom?

– Da vil jeg si at det standpunktet har jeg både hatt selv og forstår godt at man kan ha. Jeg tror bakgrunnen min gjør at jeg kan ha innlevelse og respekt for dem som har et annet standpunkt. For en biskop vil det være viktig å kunne føre denne samtalen, selv om begge sider har konkludert.

– Hva svarer du hvis noen spør hvorfor du erkristen?

– Det er fordi jeg har opplevd at troen på Jesus Kristus gir meg svar på de dypeste spørsmålene i mitt liv, og gir meg de største perspektivene på liv og død.

Les også: