Nazijegerens siste sjanse

Tips om mulige norske krigsforbrytere under 2. verdenskrig har begynt å komme, bare én uke etter at Operation Last Chance startet i Norge.

Krigsforbrytelser kan ikke ha noen foreldelsesfrist, mener dr. Efraim Zuroff som er direktør for Wiesenthal-senterets kontor i Jerusalem. Nå vil han jakte gammelnazister i Norge – om det fortsatt skulle finnes noen. Og et og annet tyder på at ikke alle er gått bort.

Så Brennpunkt-film

Et program på NRK Brennpunkt 1. oktober i fjor var det som satte saken i gang.

– I filmen er det en mann som heter Olav Tuff som blir intervjuet om sin deltakelse som soldat på Østfronten. Det han forteller, tente min interesse for å finne mulige krigsforbrytere i Norge, sier Zuroff til Dagen.

37 minutter ut i TV-programmet forteller Tuff hvordan landsbyer ble rensket for jøder og at de ble skutt om de ikke dro frivillig. Enda verre er det han forteller etter 42 minutter. Da sto han vakt utenfor en kirke med 2-300 jødiske kvinner og barn. Kirken ble påtent, og ingen unnslapp.

Dr. Zuroff kan ikke forstå at norske myndigheter har latt være å gjøre noe ut fra slike opplysninger. Han viser til at land som USA, Canada og Storbritannia har begynt å etterforske slike saker igjen og stille personer for retten på grunnlag av slike historier.

Imot foreldelse

– Nordmenn var involvert i krigsforbrytelser på Østfronten. Dette er det ingen tvil om, fastslår Zuroff.

Dersom Wiesenthal-senteret finner saker i Norge, er det ikke fakta, men lovverket som hindrer strafforfølgelse.

– Vi står da bare overfor et juridisk hinder, understreker Zuroff som lover å komme tilbake til Norge for å jobbe for en endring av dette.

Han er lite lydhør for argumenter om at Norge er et lite og ubetydelig land med få gjenlevende krigsforbrytere eller at det er så lenge siden krigen at alt som skjedde må anses som tilbakelagt.

– Norges størrelse har ingenting med saken å gjøre, og om noen krigsforbrytere er i live, kan det bli rettssaker av det. Vår strategi er å finne saker før vi går til politikerne, sier Zuroff som mener den mest effektive fremgangsmåten overfor opinionen er å vise til navngitte forbrytere og identifiserte ofre.

– Vi vil ha ansikter, og ikke bare av moralske grunner. Det er mer effektivt overfor publikum om vi kan vi finne noen som myrdet noen.

Får allerede tips

Alt den første uka er forfatteren Bernt Rougthvedt blitt kontaktet av 10-15 personer som mener å ha informasjon om norske nazister som kan ha deltatt i krigsforbrytelser under 2. verdenskrig.

Rougthvedt er mannen Wiesenthal-senteret har utpekt til å arbeide med tipsene i Norge. Hjemme i Skien har han en egen telefon for å ta imot henvendelser til Operation Last Chance (Operasjon Siste Sjanse).

– Noen dager har jeg fått en rekke tips, andre dager ingen. Men av tipsene jeg får, høres flere interessante ut. I de tilfellene der jeg ikke får tilstrekkelig med opplysninger, prøver jeg undersøke videre, sier Rougthvedt til Dagen.

Ulike motiver

Tipsernes motiver kan variere betydelig, tror han, og jobben er blant annet å vurdere tipsenes gehalt. Han mener at omkring en tredjedel av dem er interessante. Blant annet har han fått ett tips om to nordmenn som skal ha vært ansatt i en stor konsentrasjonsleir. Dette følger han nå opp.

Rougthvedt har bakgrunn som religionshistoriker og har skrevet en rekke bøker, blant dem biografier om nazi-politimesteren Jonas Lie og nazisten Per Imerslund. Han står også bak en biografi om motstandsmannen Gregers Gram.

Siler tips

– Som også Zuroff har sagt til meg, kan man forvente at noen ringer av helt rare årsaker. Den mest hårreisende oppringningen til nå var fra en dame som lurte på hvorfor vi ikke heller undersøkte at jødene selv var ansvarlige for Holocaust, sier Rougthvedt som det nærmeste halvåret kommer til å sende ukentlige rapporter til dr. Zuroff.

Operasjon Siste Sjanse skal internasjonalt ha gitt 700 tips om krigsforbrytere og ført til 200 rettssaker.

Rougthvedt er usikker på oppdragets varighet, men utelukker ikke at det vil ta mer enn et halvår.

Han sier operasjonen har hatt suksess i Ungarn, Romania, Tyskland og i de baltiske landene. Der er det også lovverk på plass som gjør at krigsforbrytere fortsatt kan stilles for retten.

Angrer ikke

– De hadde ikke noen sympati med sine ofre, men er stolte av hva de gjorde. De har hatt mer enn nok tid til å angre, men gjør det ikke, sier Zuroff og påpeker at dette er et fellestrekk ved alle Wiesenthal-senteret har bidratt til rettsforfølgelse mot. Ingen har angret.

Direktør Zuroff er tilfreds med avtalen han har fått med Bernt Rougthvedt som skal betjene tipstelefonen.

– Dette blir en hotline, og Rougthvedt er den beste til å evaluere tipsene, sier Zuroff som forteller at slike «kontorer» har gitt gode resultater i andre land.

Flere i live

– Hvor mange krigsforbrytere lever fortsatt? Mange vil si at det allerede er for sent?

– Det er langt flere i live enn mange tror, sier Zuroff som medgir at tiden er i ferd med å renne ut siden alle vil være godt over 80 år gamle. Nettopp derfor har det ferske framstøtet i Norge fått navnet Operasjon Siste Sjanse.

På 1990-tallet dukket det opp flere nye saker, opplyser Efraim Zuroff, og det er ikke slutt ennå, mener man ved Wiesenthal-senteret.

Kriterier

På spørsmål om prinsippet om at grove forbrytelser skal forfølges rettslig er viktigere enn at noen blir dømt, viser Zuroff blant annet til kriteriene Wiesenthal-senteret legger til grunn i sin jakt på krigsforbrytere. Blant dem er disse:

* At tiden har gått, gjør ikke forbryternes skyld mindre.

* At den skyldige er gammel, skal ikke medføre beskyttelse mot strafforfølgelse etter grove synder.

* Det er en plikt å straffe dem som drepte mennesker bare fordi de var fiender av Det tredje rike.

* Å straffe sender et signal om at den som begår krigsforbrytelser, kan bli holdt ansvarlig, og slike rettssaker motvirker fornektelse av jødeforfølgelser og andre krigsforbrytelser.

* Det som avdekkes gjennom rettssaker vil medføre at færre får sympati med krigsforbryterne, og det er viktig å vite at noen av ofrene deres var eldre enn krigsforbryterne selv er i dag.

– Riktig å gjøre det

Zuroff tilbragte fire dager i Norge og mener det var et nyttig besøk.

– Jeg har lært mye om Norge og fått en bredere forståelse av hvor Holocaust-forskningen står i dag. Jeg forstår også bedre hvilke hindre som står i veien for at krigsforbrytere kan rettsforfølges i Norge. Og Norge har en betydelig vei å gå, sier han.

Samtidig understreker han at innsatsen ikke er basert på en beregning av i hvilken grad han tror han vil lykkes.

– Vi gjør dette fordi det er riktig å gjøre det.