Turkmenistan overvåker sine kristne

Turkmenistans kristne fikk ikke mer frihet etter at eksentriske president Turkmenbashir døde. De har fått det verre. Likevel spirer troen blant turkmenere, både nasjonalt og i eksil.

De som håpet at den nye presidenten, Gurbanguly Berdymukhamedov, ville myke opp det brutale regimet, er blitt sørgelig skuffet. Fem år etter at han kom til makten kan nyhetsbyrået Forum 18 slå fast at bruddene på menneskerettighetene er verre enn noen gang.

Presidenten med det lange navnet har ikke så mange pussige påfunn som forgjengeren. Han har for eksempel ikke plassert pingviner i ørkenen eller laget roterende gullstatue av seg selv. Men han holder folket i et jerngrep.

Målet er, ifølge Forum 18, å skaffe seg total kontroll over alle deler av samfunnet, ikke minst over de religiøse gruppene.

Batyrjan Nurov, norsk-turkmener og leder av TV-produksjonsselskapet Turkmen Ministry, deler Forum 18s oppfatning.

- Regimet er som før - eller verre, for den nye regjeringen ønsker enda sterkere kontroll. Myndighetene tvinger folk til å spionere på hverandre. Ikke engang kristne tør å stole på hverandre, for de vet at sikkerhetstjenesten presser folk til å snakke, sier Nurov.


Tortur

Ifølge Forum 18 har myndighetene faste informanter - eller spioner om man vil - både i moskene og i den ortodokse kirke. Andre religiøse grupper opplever at de stadig blir innkalt til forhør hos det hemmelige politiet.

Batyrjan Nurov kjenner selv pastorer som har opplevd dette etter at de kom hjem fra konferanser i utlandet.

- Er det mulig å forberede seg på å møte - og tåle - slike forhør?

- Alle mennesker har en grense for hva de tåler. Torturistene i turkmenske fengsler er innstilt på å gå over denne grensen, uansett hva de må gjøre.

- Vi blir trent til å være tro inntil døden, men du kan aldri vite hva du tåler. Vi bare ber om at Gud må gi oss kraft, svarer Batyrjan Nurov.

Mishandling av fangene er rutine i turkmenske fangeleire.


Verdens verste

Dommen fra Forum 18 er klar: Turkmenistan er ett av verdens mest undertrykkende regimer. Blant annet har de laget et registreringssystem for kristne menigheter og andre trossamfunn, som sikrer staten full kontroll på medlemmene.

Å møtes i uregistrerte kirker er forbudt. Forbudet håndheves gjennom hyppige politiraid. Bare i august ble fem protestanter stilt for retten og dømt til store bøter for ulovlig kristent arbeid.


Når mange menigheter likevel lar være å søke om registrering, er det fordi registreringsprosessen blir brukt til å samle informasjon om de kristne - samtidig som det nesten er umulig å få søknaden godkjent.


- For en registrert kirke er det vanskelig å vokse, fordi de overvåkes så tett. De uregistrerte kirkene, derimot, vokser. Evangeliet sprer seg, fra mann til mann, og i enda større grad fra kvinne til kvinne. Kvinnene er ofte de mest uredde evangelistene, for de er mindre utsatt for reaksjoner fra myndighetene, forklarer Nurov.


Rammer lederne

Han mener myndighetene har som strategi å ramme de kristne lederne.

- De må alltid være på vakt, og har ingen rettssikkerhet. Fordi lederen er så viktig i vår kultur, rammer dette menigheten hardt. Når hyrden blir slått, spres hele flokken.

Tidligere i år ble en pastor og trebarnsfar dømt til fire års fengsel etter en trafikkulykke.


- Det var ingen personskade, lite skade på bilene og begge førerne hadde skyld. Likevel må pastoren sone i fire år, mens den andre går fri, sier Batyrjan. Han legger til at pastoren hadde mottatt trusler i flere år.


Et lyspunkt er at den protestantiske pastoren Ilmurad Nurilev ble løslatt fra arbeidsleir i februar i år, etter sterkt internasjonalt press. I 2010 ble Nurilev funnet skyldig i svindel. Pastorens familie avviste beskyldningene, og hevdet at politiet hadde presset folk til å vitne falskt.

Nurilev ble også dømt til tvungen medisinsk behandling etter falske beskyldninger om narkotikamisbruk.

I fengselet møtte Nurilev flere muslimer som var fengselet på grunn av sin tro. Blant disse var en ung mann som var arrestert fordi han underviste barn fra Koranen.


Henger ut barna

Forum 18s rapport viser at turkmenske myndigheter også går løs på de kristne barna. De blir truet med utvisning fra skolen og ydmyket foran lærere og elever.

Batyrjan Nurov kjenner godt til at dette skjer.

- Barna til kristne ledere er mest utsatt. Enkelte må tåle alvorlig mobbing. Dette går selvsagt hardt inn på foreldrene, sier han og forteller om et tilfelle som nylig skjedde:

- De kristne barna på en skole ble innkalt til et møte med hele lærerkollegiet. De måtte svare på spørsmål om hva de trodde på, hvordan de ba og hvordan de sang. Møtet varte i flere timer. Mens barna ba og sang, satt lærerne først og lo, men senere virket det som de ble berørt. På slutten av møtet var det musestille.

- Hvordan kan barn takle noe slikt?

- Jeg tror ikke skolen klarer å knekke barna. Kjernefamilien er sterk i vår kultur. Den betyr mer enn skolen. Men vi må be om at de kristne familiene, og ikke minst lederne, får styrke og kraft, sier Batyrjan Nurov.

(Dagen)