I deler av Tigray er grønne blader nå eneste tilgjengelige mat

I deler av den avstengte Tigray-regionen i Etiopia er grønne blader nå noe folk må spise i dagevis, og det blir meldt om sultdødsfall i over 20 distrikter.

I flere måneder har FN advart mot hungersnød i Tigray-regionen og kaller det verdens verste sultkrise på et tiår.

Interne dokumenter og vitnesbyrd skildrer nå de første sultdødsfallene siden Etiopias regjering i juni innførte det FN kaller «en de facto humanitær bistandsblokade».

Det skjer etter at Etiopias statsminister, fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali, gikk til krig mot de regionale styresmaktene i fjor.

Tom for mathjelp

På et helsesenter i forrige uke døde en mor og hennes nyfødte barn, som bare veide rundt 800 gram, av sult. I de mer enn 20 distriktene hvor en hjelpegruppe jobber, har innbyggere sultet i hjel.

Gruppen, som ikke vil fortelle navnet sitt i frykt for konsekvensene, sier de nå er gått helt tom for mat og drivstoff.

I slutten av august advarte USA om at Tigray-regionen snart ville gå tom for mat, og at humanitær hjelp blir hindret fra å komme til regionen med matvarer og nødhjelp. Nesten 30 prosent barn under fem år er underernært, det samme er 80 prosent gravide og ammende kvinner, sa FNs matvareprogram onsdag.

Ifølge Unicef lider til sammen 4 millioner mennesker av matkrise og matusikkerhet i Tigray, Afar og Amhara. 2 millioner mennesker er fordrevet, hvorav over 100.000 av kamper den siste tiden.

Sykehus i krise

– Dere dreper folk, sa Hayelom Kebe, tidligere direktør på et sykehus i Tigray, på telefon til Etiopias helsedepartement tidligere denne måneden, forteller Hayelom.

– De svarte «ok, vi sender beskjeden videre til statsministeren». Hva kan jeg gjøre? Jeg bare gråter, sier Hayelom videre.

I tillegg går sykehuset snart tomt for medisiner, og ansatte har ikke blitt betalt siden juni, forteller Hayelom.

Hungersnøden er en av mange nåværende problemer i regionen. Etniske tigrayanere er blitt massakrert, gjengvoldtatt og utvist, viser rapporter fra Amnesty International. Avlinger er blitt brent og lokalsamfunn fjernet.

Truer med sanksjoner

Kamphandlingene som har herjet Etiopia siden november i fjor, startet med en regjeringsoffensiv mot lokale ledere i Tigray etter anklager om et angrep mot en militærforlegning i regionhovedstaden Mekele.

Selv om statsminister Abiy Ahmed lovet en rask seier, har kampene mellom regjeringsstyrkene og Tigrayfolkets frigjøringshær (TPLF) fortsatt.

Under og etter krigen har myndighetene i Etiopia så godt som stengt Tigray-regionen av for omverdenen og har gjort det vanskelig å få nødhjelp og mat inn.

Nå har USA varslet at de vil innføre sanksjoner dersom Etiopia ikke gjør mer for å stanse krigingen og lar nødhjelp slippe fram. President Joe Biden har allerede signert en orde som åpner for sanksjoner mot Etiopia, Eritrea og alle andre aktører i Tigray-konflikten.