Muslimer angripes i kristendommens navn
100.000 muslimer har flyktet fra Den sentralafrikanske republikk og ber verdenssamfunnet gripe inn. De gjenværende skjelver for væpnede grupper som påberoper seg å beskytte kristne interesser.
Langs en støvete gatestump i hovedstaden Bangui bor flere hundre muslimer omgitt av væpnede menn.
Ett år etter rebellenes opprør har den politiske konflikten i Den sentralafrikanske republikk ført til religiøse sammenstøt mellom kristne, muslimer og innbyggere med røtter i nabolandene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Titusener av mennesker har allerede forlatt landet på flukt fra opprørerne og den angivelig kristne anti-balaka-militsen.
- Vil drepe oss
Lave skur står langs den smale gaten. I de kryssende gatene står de falleferdige husene tett sammen. Det er ikke mer enn noen hundre meter fra moskeen til vegsperringen ved enden av gaten der de franske militærkjøretøyene er parkert.
På den andre siden av soldatene ligger det travle markedet, men dit kan ikke Alima Yaya og de andre beboerne gå.
- Anti-balaka-militsen er ved markedet. De har våpen og truer med å drepe oss, sier Alima Yaya.
Selv om soldater fra Burundi og Frankrike patruljerer her, angripes innbyggerne hele tiden av militsen.
- De kaster granater mot husene og angriper dem som våger seg for langt bort. For noen dager siden ble tre menn drept da de var på vei til markedet. Familiene deres måtte betale for å få tilbake likene. Hender og føtter kuttet var kuttet av, sier Alima Yaya.
En gang i starten av desember vokste bydelens befolkning da muslimer fra nabokvartalet fant veien hit. Folk kom også fra lokalsamfunn utenfor Bangui. Noen av dem var muslimer, andre hadde røtter i nabolandene Kamerun, Tsjad og Kongo-Brazzaville og var ikke lenger velkommen i hjembyen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Se bildeserien på toppen av siden
Myrdet og plyndret
Mange av dem flyktet fra de selvforsvarsgruppene som kaller seg anti-balaka - militsen av bønder, gjetere og unge sinte menn som har sett familiemedlemmer bli myrdet og fått husene sine plyndret av muslimske Seleka-opprørere. I desember i fjor jaget de opprørerne vekk fra hovedstaden. Samtidig ble sinnet og behovet for hevn etter Selekas harde styre vendt mot utlendinger og kristne.
Historien til Den sentralafrikanske republikk er blitt en historie der to ulike militsgrupper påberoper seg religiøs tilhørighet for å begå overgrep.
For ett år siden tok de muslimske Seleka-gruppene makten, og en muslimsk president ble innsatt i landet. For å forsvare de kristne, ble det etablert selvforsvarsgrupper «Anti-balaka».
I januar ble den muslimske kupp-presidenten Michel Djotodia avsatt men den nye presidenten har gjort lite for å stoppe de Anti-balaka fra å gjengjelde overgrepene.
I perioden etter maktovertakelsen har livssituasjonen for den muslimske befolkningen blitt langt verre, og Anti-balaka skal stå bak groteske angrep og overgrep mot den muslimske befolkningen.
Kristne ledere i Den sentralafrikanske republikk avviser at Anti-balaka militsen er en kristen milits, på lik linje med at muslimske ledere avviser at Seleka er en muslimsk milits. Ledere i militsen sier de er til for å beskytte kristne, og de rekrutterer fra kristne og anemiske miljøer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Anti-balaka plyndret og brente ned husene våre. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å flykte, sier Issa Soumana Sambo.
Han tilhører folkegruppen Peuhl der mange er gjetere og muslimer. For dem var livet med Seleka, der majoriteten også var muslimer, litt lettere. Når de kristne ble tvunget til å flykte, lot Peuhl dyrene beite på deres åkrer. I Bangui har de tatt til våpen, angrepet og brent ned husene til de kristne.
- Militsen anklager oss for å hjelpe opprørerne, men det er ikke sant. Vi led like mye som de kristne under Seleka, sier Issa Soumana Sambo.
Sammen med hundrevis av andre som ikke lenger tør å bo hjemme, har han tatt seg til Banguis store moské. På gårdsplassen foran moskeen har noen satt opp enkle telt som beskyttelse mot varmen og kulden. Støvet og myggen. Andre sover på tynne plastmatter eller rett på bakken.
- Blir gal
Her er Abakari Mahamat som holder på å bli gal av skuddene som gjaller mellom husene hver natt, og det å ikke kunne gå ut. Her er også Ibrahim Madiri som ikke har noen steder å gå fordi opprørere og militæret slåss om makten i hjemlandet hans Sør- Sudan.
- Dette er mitt land. Jeg er født og oppvokst her, jeg vil ikke flykte, men jeg har ikke noe valg, sier han.
Over hele landet lever minst 15.000 mennesker, de fleste muslimer, i provisoriske leirer eller innestengt i områder i byene der de blir truet på livet. I PK12, «point kilometre 12», tolv kilomenter fra sentrum av Bangui, bor 2000 mennesker på alt for liten plass.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Fra mitt hus og til moskeen tar det nøyaktig seks minutter. Deretter må jeg snu og gå tilbake. Livet her er som et fengsel, sier Alima Yaya.
Flyktningestrøm
Over 100.000 muslimer har allerede forlatt landet, de fleste av dem til nabolandene Tsjad, Kamerun og Sudan. Tusenvis venter på flyreiser som vil ta dem herfra. Mange har ventet i månedsvis.
- Vold rammer alle, men muslimer truet av anti-balaka er i flertall. Det har vært gjort flere forsøk på å flytte muslimene, men det har ofte endt med at de angripes og til og med blir drept, sier Muriel Tschopp i hjelpeorganiasjonen International Rescue Committee.
Både regjering og hjelpeorganisasjoner er enige om at den nåværende situasjonen er uholdbar. Men å flytte folk til et annet sted uten å kunne garantere for deres sikkerhet er ikke et alternativ.
- De risikerer å bli angrepet igjen, og vi risikerer å bidra til folkemord, sier Muriel Tschopp.
Blant beboerne i nabolaget rundt moskeen i PK12 blir situasjonen stadig mer desperat. Maten er i ferd med å ta slutt og det fins nesten ingen medisiner. Menneskene her er ekstremt sårbare, konstaterer Martine Flokstra i nederlandske Leger Uten Grenser.
- Mange kommer fra landsbyer utenfor Bangui og mangler et sosialt nettverk. De er helt omringet av anti-balaka og kan ikke engang forlate området for å kjøpe mat. Det har ført til at en femtedel av barna lider av ekstrem underernæring, sier Flokstra.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Blandet ekteskap
Så langt har FNs matprogram distribuert mat til beboerne, men hjelpeorganisasjoner som arbeider i området må være ekstremt forsiktige.
- Dersom naboene i kvartalene rundt ser at beboerne her får hjelp, er det større risiko for å bli angrepet, sier Martine Flokstra.
Uenighet mellom kristne og muslimer, sentralafrikanere og de med innvandrerbakgrunn har alltid eksistert, men situasjonen har aldri vært så ille som nå.
- Før krisen levde kristne og muslimer side om side. Mange giftet seg og fikk barn som selv fikk velge hvilken religion de ville tilhøre, sier Kadidja Atahïe.
Hun er kristen. Hennes mann, Tahir Ali, er muslim.
- Visst skjedde det at kristne trakasserte muslimer og motsatt, men det hørte til sjeldenhetene. De kristne som vil ha muslimene ut av landet er få, men høglytte, sier Atahïe.
Hun avbrytes av en rekke skarpe smell når flere steiner lander på metalltaket. I nabohuset strekker Ibrahim Ousmane seg etter pilene og buen før han spurter mot murveggen bak huset. Fra den andre siden høres noen som løper.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Slik er det hele tiden. Anti-balaka-militsen angriper og vi må forsvare oss. Alt vi ønsker nå er å forlate Bangui.
DAGEN
Blodig konflikt
Den sentralafrikanske republikk har vært plaget av vold mellom religiøse og etniske grupper siden Seleka tok kontroll over landet for nesten nøyaktig ett år siden.
Seleka er en koalisjon av opprørere, og de fleste er muslimer fra nord.
I desember tok konflikten en ny vending da anti-balaka-militsen angrep Bangui og startet en bølge av brutale lynsjinger, plyndring og voldtekter.
FN forklarer hvem anti-balaka-militsen er
Fra januar i år er en overgangsregjering på plass Bangui, som skal lede landet fram til valget neste år. Mange håpet at opprørsleder og eks-president Michel Djotodias avgang ville roe situasjonen. I stedet eskalerte volden.
Til tross for tilstedeværelsen av mer enn 8000 soldater fra blant annet Rwanda, Burundi, Tsjad, Kamerun og Frankrike, har folk blitt steinet, lemlestet og brent til døde.
I februar vedtok EU å sende 1000 soldater til republikken. Frankrike utvider sin tilstedeværelse frem til valget neste år, mens FN åpner for et fredsbevarende oppdrag tidligst i september.
En fjerdedel av landets 4,6 millioner innbyggere har akutt behov for hjelp, ifølge FN.
FN advarer mot regional krise dersom nabolandene ikke får hjelp til å ta vare på flyktningene.
