Læren om å så og høste

Gud krever ikke min betaling. Han krever noe mye mer, han krever hele meg, hele mitt liv, hele mitt hjerte og all min kjærlighet. Tiende og hellige gaver holder ikke i den nye pakt.

«Det et menneske sår, skal han også høste». Gal 6.7

I disse dager blir vi eksponert for en, etter min mening, menneskeskapt konstruksjon og lære fra Visjon Norge som mistolker og forvrenger bibelske skriftsteder som ovenfor.

Predikantene Oral Roberts og Kenneth Hagin var blant de første som introduserte «så- og høsteloven» for den karismatiske bevegelsen fra 1950- og 60-tallet. Siden har kjendiser som T. L. Osborn, Kenneth Copeland, Benny Hinn, David Cho vært leverandører av denne så- og høstelæren. Talsmenn for denne læren i Norge er Åge Åleskjær, som pioner i trosbevegelsen, og Jan Hanvold i Visjon Norge.

MENINGSINNLEGG: «Kjære givar»

Læren har også blitt spredd gjennom undervisningen ved Oslo Kristne Senter, Livets Ord i Sverige, og ved den gang Levende Ord i Bergen. Læren har fått grobunn i Skandinavia lenge før internettets tid, ved at norske predikanter som Aril Edvardsen og Åge Åleskjær inviterte teologene til Norge. Blant dem var David Cho og T. L. Osborn.

Åge Åleskjær og Ulf Ekman har begge gått på Kenneth Hagins bibelskole.

Prinsippet for læren er enkel. Du vil høste ut fra hva slags sæd du sår:

Sår du penger, høster du penger tilbake. Sår du penger inn i en helbredelsestjeneste, vil du selv bli helbredet. Sår du inn tjeneste i menigheten eller tv-kanalen, skal andre komme til å tjene deg.

Gi, og du skal få. Så inn, og få en høst. Gi en sykkel, og du får to tilbake. Tanken er at du skal avansere, Gud skal se din økonomiske innsats, og lønne deg med bønnesvar. Du skal få fremgang, økonomisk, helsemessig og sosialt.

Alternativet er derfor forbannelse. Dersom du er passiv, ikke gir tiende, ikke ber, ikke går jevnlig på møter. Da skal du høste gru og fordervelse. Økonomisk ruin, sykdom, sosiale og familiære problemer.

Er denne læren bibelsk?

Så- og høstelæren er lovens og den gamle pakts trelldom. Den bygger på bud og gjerningskristendom. Bibelen lærer det motsatte, at «til frihet har Kristus kalt oss, stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge dere inn under trelldommens åk» Gal. 5.1.

Læren har eliminert bort Guds altoverskyggende nåde, den forutbestemte nåde. Så- og høsteprinsippet fremmer svette og egen innsats. Den gjør deg avhengig av pastorens eller prestens forgodtbefinnende, slik avlatshandelen i den katolske kirke fungerte i middelalderen. Din dårlige samvittighet, eller personlige sykdom eller nød, blir lindret ved pengene du gir.

Så- og høsteteologene hevder at du raner fra Gud ved ikke å gi tiende og hellige pengegaver til menigheten, pastoren eller tv-kanalen.

Hva lærer den nytestamentlige tradisjon?

I det gammeltestamentlige giversystemet «slapp du unna» med ti prosent og hellige gaver. I den nye pakt oppheves dette systemet. Jesus gjorde enhver troende til sin disippel for å følge ham ett hundre prosent, med hele sitt liv, med alt hva han eier, og med ett og alt.

I den nye pakt gir du av din arbeidskapasitet, dine talent og gaver, din innsats på alle områder, og dette kan ikke måles i penger. Givertjenesten er blitt åndelig. Den som synes å gi mye, kan være den som gir lite. Den som synes å være stor, kan i Guds øyne være liten. Større er hun som har lagt ned et helt liv i dugnader og matlaging, enn de som har smykket seg med predikanttitler. Hvem som «gir» mest, vet bare Gud.

Prøv læren på Paulus og det praktiske liv. Dersom så- og høsteteologien er rett, så raner vi fra Gud, ved ikke å gi tiende og hellige gaver. (Mal. 4).

Dersom vi kan rane Gud, kan vi vel også kjøpe oss til en avtale med ham? Paulus mener noe annet i 1. Kor 13: «Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter, og all kunnskap, om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legemet til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.»

Gud krever ikke min betaling. Han krever noe mye mer, han krever hele meg, hele mitt liv, hele mitt hjerte og all min kjærlighet. Tiende og hellige gaver holder ikke i den nye pakt.

Herren krever oss hundre prosent, noe ingen av oss er i stand til å gi ham. 1.Korint 13 er beviset på hva Gud ikke krever, men også hva han krever: Kjærlighet. Elsker jeg Jesus, har jeg gitt han alt han krever. Alt utover min kjærlighet til ham, vil han ikke lønne meg for i dette livet.

Gjennom 28 år som kristen, har jeg ikke klart å manipulere Gud til bønnesvar eller økonomisk velsignelse. Jeg har ikke klart å bøye Guds hjerte etter mine ønsker. Joda, Gud har velsignet meg, men min innsats i bønn og givertjeneste har ikke gjort noe fra eller til. Uansett hvordan jeg har skreket og ropt til Gud, og minnet han om min fromhet, har det ikke hjulpet.

Mange bønnesvar gjenstår i mitt liv. Muligens dør jeg før jeg får se dem oppfylt. Men jeg er salig likevel. Er så- og høstelæren noe som vil velsigne menigheten, eller er dette vranglære og må forkastes? «Legg merke til ravnene. De hverken sår eller høster. De har hverken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor meget mer er ikke dere verd enn fuglene». Luk 12.24