En varslet tragedie
Skjebnen til båtflyktningene i Middelhavet er en grufull påminnelse om verdens urettferdighet. Nå må norske myndigheter handle umiddelbart.
Flyktningekatastrofen i Middelhavet er en varslet tragedie. Europeiske stater er forpliktet til å sette i gang storskala redningsoperasjoner for å redde liv og unngå at flere menneskeliv går tapt.
Arbeidet med å redde liv i Middelhavet må være en humanitær innsats. Kirkens Nødhjelp ber norske myndigheter handle umiddelbart. Regjeringen har de siste dagene lovet en ekstrabevilgning på 50 millioner samt et skip som skal sendes innen 1. august. Vi mener at dette er for lite og for seint. Vi utfordrer derfor regjeringen til å:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sette inn de nødvendige ressursene for å få minst ett norsk skip til Middelhavet så raskt som mulig. Rederiforbundet har tilbudt sin støtte, og kan ha skip klare i løpet av dager.
Øke økonomisk støtte til søke- og redningsoperasjoner og mottak av flyktninger.
Ta i mot 10.000 flyktninger fra Syria. Gi en ekstra milliard til nødhjelps- og flyktningeinnsats i Syria og nærområdene.
Retten til å søke asyl er nedfelt i Verdens Menneskerettighetserklæring. Dette er urokkelig. Men sikkerhetssituasjonen i Libya er kaotisk og grensekontrollen fungerer ikke. Vi bør øke bidragene for å trene og lære opp libysk personell, slik at landet selv kan få kontroll over egne grenser både på land og sjø.
Historien til de tusenvis av flyktningene er ulike, og de kommer fra ulike land. Likevel har de det til felles at de har begitt seg ut på en farefull ferd i håp om å få et bedre liv med flere muligheter.
At mennesker velger å flykte, er et alvorlig symptom på tilstanden i landet de forlater. Samtidig som situasjonen i Middelhavet nå fordrer umiddelbar handling, må vi handle langs flere spor: Norge må føre en samstemt bistands- og utviklingspolitikk som samlet gir mennesker verdige liv og som ikke tvinger dem til å velge å flykte.
En bistandspolitikk som blant annet bidrar til å skape arbeidsplasser og levebrød for mennesker er ett konkret tiltak. Samtidig må Norge føre en politikk som trekker i samme retning og ikke undergraver dette: Mer handel med disse landene på rettferdige vilkår og med økte investeringer må til sammen øke landenes evne til å skape vekst og velstand.
FN sier at det i 2015 er rekordmange flyktninger i verden. Tallet lå på 46,3 millioner i midten av 2014, 3,4 millioner flere enn i fjor. Nesten en av fire av verdens flyktninger kommer fra Syria. Likevel har verden ikke tatt inn over seg den ufattelige syriske tragedien. Over tre millioner mennesker er på flukt utenfor Syrias landegrenser, i tillegg kommer millioner av syrere som er internt fordrevet. Tidligere var det afghanerne som utgjorde verdens største flyktningpopulasjon under FN-mandat.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De aller fleste flyktningene er det fattige land som tar imot. Bilder fra denne uken viser bilder av flyktninger fra Jemen som søker trygghet i i krigsherjede Somalia. Verden er sannelig i endring – og Somalia stengte ikke grensene, til tross for egne problemer med krig og store humanitære lidelser.
Verden i 2015 er preget av en del økonomisk vekst, men også ekstrem ulikhet. Dette skaper store spenninger og er ofte kimen til vold og konflikt. Millioner av mennesker lider i slike situasjoner. Vi må bruke alle virkemidler for å bekjempe dette.
Situasjonen i Middelhavet er en ufattelig katastrofe, som henger tett sammen med noen hovedtrekk i verden. Verden blir mindre. Det gir oss ikke bare muligheter, men også et ansvar. Pengene flyttes raskere rundt i verden, men menneskene er mindre mobile. Verden har ikke råd til flere tragedier som det vi nå ser utspiller seg i Middelhavet. Vi vil ikke ha flere tap av menneskeliv.
