UFULLKOMNE BILDER: Vannet som er ett selv om det følger forskjellige elveleier, er et av bildene som er brukt på treenigheten. Frank Ole Thoresen synes alle slike bilder blir mangelfulle.

Tre og likevel én

Hvorfor har den kristne kirke brukt så mye krefter på å forsvare en lære som mange synes det er så vanskelig å forklare?

For mange muslimer er treenighetslæren noe av det mest kritikkverdige med kristendommen. For Jehovas vitner og mormoner er den uakseptabel. Og tidlig i kirkens historie sto en av de sterkeste stridene nettopp om troen på én Gud i tre personer.

LES: Den treenige Gud

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Teologen Arius hevdet at Jesus var skapt og ikke evig, og at han dermed ikke var fullt ut guddommelig. Men dette ble avvist som vranglære på kirkemøtet i Nikea i 325. Betoningen og utleggelsen varierer, men fortsatt regnes treenighetslæren som en ufravikelig forutsetning for kristen tro av så vel katolske og ortodokse som protestantiske kirkesamfunn.

Ikke liten gud

Undervisningsleder Frank Ole Thoresen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole mener treenighetslæren gir uttrykk for en dynamisk forståelse av hvem Gud er.

– Den representerer noe av det ypperste og mest fantastiske man kan si om den kristne troen, sier han.

Nettopp det at læren framstår vanskelig å fatte og forklare, mener han taler mer for enn imot dens sannhet.

– Det er ikke en lære om Gud som mennesker ville funnet på selv, sier han.

Hvis mennesket kan formulere hvem Gud er på en fullkomment forståelig måte, mener han det vitner om at man har en liten gud – som er formet i ens eget bilde.

Indre gudsrelasjon

I kommende søndags tekst hos evangelisten Lukas jubler Jesus i Den Hellige Ånd etter å ha bedt disiplene glede seg over at de har fått navnene skrevet i himmelen. Jesus priser sin Far i himmelen at han har «skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige». Og han understreker at ingen vet hvem Sønnen er uten Faderen, og ingen vet hvem Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for».

– Det er en tekst som knytter personene i treenigheten sammen. Den sier noe om den indre gudsrelasjonen, sier Thoresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selv om han understreker at disse versene isolert sett ikke er nok til å utlede en teologi om treenigheten, kaster de likevel lys over denne læren når man ser dem i sammenheng med det Bibelen forteller andre steder. Selve ordet treenighet nevnes ikke i Bibelen, men den kristne overbevisningen er at realiteten likevel kommer til uttrykk gjennom hele Skriften.

Statisk gudsbilde

Thoresen påpeker at mange religionsvitere opp igjennom historien har anklaget kristendommen for å ha et naivt gudsbilde. Det gjelder særlig tanken om at Gud skulle kunne bli menneske. Den samme innvendingen er også kommet fra islamsk hold.

– Fra islam er treenighetslæren ofte blitt anklaget for å være uforståelig og ulogisk, sier Thoresen.

Tidligere har han vært misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband i Etiopia. Der var det vanlig å møte motbør fra muslimer på grunn av treenighetslæren. Han forteller også at muslimske «evangelister» gjerne blir kurset i å tale imot denne læren.

– I islam møter vi på mange måter et statisk gudsbilde. Allahs allmakt og opphøyethet definerer gudsrelasjonen, sier Thoresen.

Koranen sier at Allah er mennesket nærmere enn dets egen hovedpulsåre, men Thoresen mener konsekvensen av det muslimske gudsbildet blir en veldig avstand mellom Skaperen og hans skapninger.

– Den islamske mystisismen eller sufismen er uttrykk for menneskets ønske om å få større nærhet til Allah, men det er lite rom for dette i normativ islam, sier Thoresen.

Tanken om et far–sønn–forhold mellom Gud og menneske blir følgelig blasfemisk. Og at det Gud skulle kunne bli menneske, er helt utenkelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Utenkelig nærhet

Dynamikken i treenighetslæren finner Thoresen blant annet i de store kontrastene i Guds vesen og gjerninger.

– Man har en forståelse av Gud som den opphøyde, majestetiske, allmektige og hellige. Samtidig kan Gud komme til oss som frelseren, som blir en del av en syndig tilværelse og syndige strukturer og bryter grensene som skiller menneskene fra ham. Han velger å ofre seg selv for det skapte. Samtidig er Gud også hos oss ved Den hellige ånd. Han tar bolig i syndige mennesker. Disse perspektivene er helt utenkelige i islam, sier Thoresen.

Han mener treenighetslæren på en unik måte vitner om både fellesskapet i Gud og fellesskapet mellom Gud og mennesker.

– Man rører ved selve kjernen av hva kristen tro handler om, sier han.

Uttrykk for storhet

Samtidig mener han man må erkjenne at treenighetslæren virker paradoksal.

– Vi må innrømme at den er uforståelig for oss. Med menneskelig tanke er det utrolig krevende å sette den på en formen. Dermed er det ikke unaturlig at den kommer under kritikk fra ulike hold, sier han.

Flere har forsøkt å forklare treenighetslæren med forskjellige bilder. Noen har sammenliknet Gud med solen, som er én selv om den har mange stråler. Andre har vist til vannet, som er ett selv om det kan renne i forskjellige bekker. Men Thoresen mener at slike metaforer kommer til kort.

– Min erfaring er at det er bedre å være åpen om at dette er krevende for oss å forstå. Det er et paradoks, og Gud er større enn vår tanke. Læren er et uttrykk for Guds storhet. Dermed mener jeg det er viktigere å formidle hva den innebærer enn å forsøke å overbevise mennesker om at den er enkel å gripe.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Norges mest omtalte ekteskap
Les også
Den treenige Gud
Les også
Guds nåde og godhet
Les også
Reagerer forskjellig på utspillet
Les også
Farvel til «Pinsen»