ITALIA: Elleville ungdommer lovsynger Gud med full trøkk, dans – og dramateam gjør sine forberedelser, og «power-teamene» lærer om forbønn for syke og tjeneste i Åndens kraft og Guds kjærlighet.

Vilt og vakkert, vondt og vanskelig

Hvordan vil deres liv være om fem, ti, tjue, tretti, førti år? Vil de fullføre sitt løp? Farene er mange. Fristelser og prøvelser står i kø. Det er en kamp om deres liv.

Det vakre retreatsenteret i åssiden i nærheten av Sorrento i Napolibukta er snudd opp ned. Hotellet som har utsikt utover middelhavet, vulkanen Vesuv og storbyen Napoli er invadert av rundt 270 unge mennesker fra 21 land.

Her søker man seg vanligvis for dager i stillhet, men nå er det alt annet enn stille. Elleville ungdommer lovsynger Gud med full trøkk, dans- og dramateam gjør sine forberedelser, og «power-teamene» lærer om forbønn for syke og tjeneste i Åndens kraft og Guds kjærlighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selv måltidene er høylydte. Norsk, italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk med mer i en salig blanding. Skjønt, en gang om dagen er det stille. Det er når deltagerne på Jesus Revolutions sommerteam om morgenen forsvinner inn under fikentrær, oliventrær og palmer for å ha sin personlig tid med Herren i bønn og innvielse.

Mange møter Gud. Blir fylt av Den Hellige Ånd. Kall forløses. Nådegaver kommer i funksjon. Ungdommer fornyes i sin kjærlighet til Jesus og hans ord. De er i begynnelsen av et langt liv i tjeneste for Gud.

Hvordan vil deres liv være om fem, ti, tjue, tretti, førti år? Vil de fullføre sitt løp? Farene er mange. Fristelser og prøvelser står i kø. Det er en kamp om deres liv. «Tyven kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod», sier Jesus i Johannes 10.10.

Å starte bra er dessverre ingen garanti for at man fullfører bra. «Husk veilederne deres, de som har talt Guds Ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.» (Hebr. 13.7)

Det hender vi rystes i våre grunnvoller. Når ledere vi ser opp til faller. Når deres livsvalg går imot alt det de har undervist og stått for. Menn jeg kjenner som har vært utro mot sine koner over lengre tid, er knapt til å kjenne igjen. Det er ikke bare det at de har vært utro. Deres liv er blitt til et spindelvev av løgner og bedrag. De framstår nærmest som schizofrene! De er blitt så gode skuespillere at de til slutt begynner å tro på sine egne løgner. Uvirkelig, men sant.

En av disse sendte et brev til lederne i menigheten han hadde bedratt. Den fortapte sønns brev fra grisebingen var så spennende at noen medier valgte å publisere det, selv om det ikke var skrevet til dem. Mens avsenderen har fortsatt med å leve i syndens avgrunn. Han har enda ikke kommet til seg selv! Hvorfor gi den uomvendte en talerstol? Synden er forførende. Det er alltid de andres feil. Hva denne mannens forlatte kone, hans mange barn og barnebarn tenker kan vi knapt forestille oss. Å bli frelst er å «komme til sannhetens erkjennelse.»

Jeg ber om nåde for min bror som har falt så dypt.

Jeg ber om nåde for ungdommene som jeg er sammen med, et Europa i miniatyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg ber om nåde til å fullføre det løpet Gud har kalt meg til å leve.

Den som står se til at han ikke faller.

Les også
Fremtidens kirkeliv og det økumeniske perspektiv
Les også
Tro – en privatsak for politikere?
Les også
En ny sjanse i Addis
Les også
NLM – for lukket på toppen?
Les også
«En forfærdelig kristendom»