Vi må aldri glemme Holocaust

Jødehatet i Europa vokser. Vi må snakke om det – og handle.

I dag er FNs Holocaustdag, til minne om de seks millioner jøder som ble drept av nazistene under andre verdenskrig.

Holocaust synes fjernt, men jødehat og drap på jøder hører ikke fortiden til.

For knapt tre uker siden ble fire jøder drept i terrorangrepet mot det jødiske supermarkedet i Paris; i mai i fjor ble fire mennesker drept i det jødiske museet i Brussel; og i Toulouse for to år siden ble tre barn og en voksen drept på en jødisk barneskole.

Tradisjonelt har nazismen vært Europas jødefiendtlige ideologi; nå har vi også fått et økende problem knyttet til radikale islamistiske miljøer.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Jøder spør seg om de har en fremtid i Europa, og stadig flere utvandrer til Israel. En EU-undersøkelse viser at en av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder; i vårt naboland Sverige er andelen 50 prosent.

Tre av fire sier at de har opplevd antisemittiske angrep som ikke ble rapportert til myndighetene. Noe av det samme ser vi i Norge: Mens 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33,3 prosent – ti ganger så høy.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Den «gamle» antisemittismen fra nazister og høyreekstreme har ikke forsvunnet fra Europa. Den er særlig sterk i Ungarn og Hellas, der partiene Jobbik og Ny soloppgang har opplevd fremgang de siste årene. Heldigvis er det bred politisk enighet om å bekjempe denne antisemittismen fra ytre høyre.

Vi må også våge å snakke om den «nye» antisemittismen i Europa. Ytterliggående islamister er de mest synlige og må konfronteres. Men også mange vanlige folk – både etniske europeere og innvandrere – har antisemittiske holdninger.

I vårt eget land viser HL-senterets undersøkelse fra 2012 overraskende og ganske så rystende funn: En av fem er enige i følgende påstand: «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og en av fire gir sin tilslutning til at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». For noen går kritikk av Israels politikk over i jødefiendtlige holdninger; for andre er dette holdninger en har med seg fra land der antisemittisme er utbredt.

Antisemittisme har blitt satt på dagsorden i Stortinget.

Gjennom de to siste budsjettforlikene er de negative funnene om antisemittisme i Norge tatt på alvor. Arbeidet i skolen skal styrkes og de jødiske museer i Oslo og Trondheim får mulighet til bedre å formidle den jødiske arven i Norge.

Skolen må være den fremste arenaen for å motvirke antisemittiske holdninger. Det er et paradoks at kun halvparten av elevene i Oslo forbinder Auschwitz og Holocaust med jødeforfølgelse. Det viser behovet for informasjon og for at holocaustdagen markeres årlig på alle skoler.

Spørsmålet er ikke lenger «hvis» eller «om» antisemittisme er et problem; antisemittismen er en realitet. Det er vårt ansvar å bekjempe den!