Straff for blasfemi

Den eneste riktige måten å spre islam på, er med kjærlighet og med argumentasjon, ikke med makt.

I sin kommentar i Dagen 12.01.15 skriver Lars Akerhaug: «Dessverre er det lange tradisjoner i islamsk historie for å drepe de som håner eller spotter profeten Mohammad.» Jeg hadde vært mer enig hvis han hadde skrevet at det er lange tradisjoner i muslimenes historie for å drepe de som håner eller spotter profeten Mohammad, og også de som bare blir beskyldt for å gjøre det. Straff for blasfemi er ikke noe man finner støtte for i verken Koranen, eller det som blir ansett som troverdig islamske kilder. Ifølge Koranen har alle profeter blitt hånet. «Ve (Mine) tjenere, det kommer ikke noen sendebud til dem, uten at de spotter.» (36:31) Men i alle tilfeller er det blitt lagt vekt på tålmodighet, for Allah har selv påtatt seg ansvaret med å straffe dem.

LES OGSÅ: Blasfemi og krenkelser

Jeg er også enig i at det ikke holder å avskrive terroristene i Paris som ikke-muslimer. Dette fordi ingen har rett til å fornekte noen, hvis vedkommende hevder å være muslim. Men det å diskutere hvorvidt en terrorists handling er i samsvar med islam lære, har alle rett til.

Jeg kan være delvis enig med Akerhaug og si at straff for blasfemi er blant noen svært problematiske og dypt nedgravde trekk i den muslimske (ikke islamske) tradisjonen. Hadde ikke jeg vært ahmadiyya-muslim, kunne jeg også i likhet med en del andre muslimer, ment at blasfemi bør straffes. Jeg kunne også ment det samme om frafall. Det er mulig jeg hadde latt være å studere Koranen selv, og heller satt min lit til «de lærde». Jeg hadde muligens trodd blindt på det som står i ulike tolkninger fra middelalderen, istedenfor å selv bruke hodet. Jeg hadde muligens hatet USA og Vesten, og kanskje til og med blitt såpass radikalisert at jeg hadde bestilt enveisbillett til Syria. For jeg måtte jo støtte den islamske stat, og hjelpe til med å innføre sharia og tvangsomvende alle til min tolkning av islam. Det er jo det mange muslimer tror at Mahdien skal gjøre når han kommer. Og jeg hadde også trodd at Jesus en dag skulle dale ned fra himmelen, drepe alle svin, ødelegge alle kors og så sloss det avgjørende slaget mot Antikrist.

Men nå er det heldigvis slik at jeg tror at Messias har kommet, i form av Mirza Ghulam Ahmad (fred være med ham). Denne Ahmad lærte oss at Koranen må prioriteres over alt annet, og derfor må alle beretninger som strider med Koranen forkastes. Han åpnet øynene våre da han fortalte oss at det ikke finnes noe spor til noe menneskelig straff for verken blasfemi eller frafall i Koranen.

Han ga veldig sterke oppfordringer til alle sine etterfølgere om å studere Koranen, for hvis Koranen er en levende bok, kan man ikke bare holde seg til gamle tolkninger. Koranen må gi svaret på samtidens spørsmål til enhver tid, og derfor må det skrives nye tolkninger hele tiden.

Ahmad lærte oss islams virkelige betydning, fred, og at man derfor må elske alle mennesker. Han lærte oss at denne tiden ikke er en tid for jihad, fordi muslimer ikke blir nektet å følge islam. Islam blir i dag heller angrepet med pennen og da må den forsvares med nettopp pennen. Videre sa han at den som allikevel går for jihad nå, vil lide et hardt nederlag.

Ahmad lærte oss at vi må være lojale og lydige mot myndigheter slik det britiske imperiet, som regjerte i India på den tiden. Ahmad mente at Koranen lærer å følge landets lover, og siden myndighetene i Britisk India ikke blander seg i innbyggernes tro, bør muslimene være takknemlige for en slik regjering.

Ahmad hevdet også å være Mahdi for muslimene, og mente at Mahdiens oppgave slettes ikke var å bruke makt for å spre islam. Dette brøt med de tradisjonelle forventningene om Mahdien, akkurat slik Jesus (fred være med ham) ikke levde opp til jødenes forventninger om Messias. Ahmad hevdet at Jesus døde en naturlig død. Ingen har dratt opp til himmelen, og det er ingen som kommer ned derifra. Den eneste riktige måten å spre islam på, er med kjærlighet og med argumentasjon, ikke med makt. Akkurat som framgangen til religionen til jødenes Messias skjedde gradvis, på samme måte vil framgangen til muslimenes Messias skje gradvis. Profetier om muslimenes Messias er for det meste billedspråk med dype meninger, og kan ikke tas bokstavelig, på samme måte som Jesus og hans etterfølgere ikke tok profetiene om Elias og så videre bokstavelig.

I dag er Mirza Ghulam Ahmads etterfølgere spredt i 206 land i verden. Ahmadiyya Muslim Jamaat er den raskest voksende retningen i islam (World Christian Encyclopedia). AMJ er også den største muslimske menigheten under én leder.