Prest søker fagforening

Siden studietiden på 80- og 90-tallet, har jeg vært medlem av Presteforeningen. Jeg meldte meg ut av PF i januar 2014, og er usikker på om jeg blir medlem igjen, skriver Ole Wollert Meyer.

2. Da det ble innkalt til ekstraordinært møte i representantskapet i januar 2014, fikk sentralstyret kun en reaksjon på ikke å ha tatt det opp i representantskapet. Representantskapet ba ikke sentralstyret om å trekke sitt vedtak, og slik sett tolker jeg representantskapet som at de i sak støttet sentralstyret.

Dette kunne jeg for egen del ikke godta, og sendte mitt brev om utmeldelse, og en enkel begrunnelse for avgjørelsen til PF sentralt. Jeg har aldri fått svar på brevet , uten en kort respons fra administrasjonen: «Vi har mottatt, og registrert, din utmelding av Presteforeningen. Vi vil så raskt som mulig effektuere eventuelle konsekvenser i forhold til arbeidsgivers trekk, tariffrettigheter og medlemsfordeler.» Siden har jeg ikke hørt noe fra PF.

Det er merkelig å ha vært medlem av en organisasjon som i denne situasjonen har vært så lukket. Som medlem, burde en ikke til enhver tid kunne få vite hvor mange medlemmer det er i sin organisasjon?

Når jeg leser sakslisten til GF, sak 3, om foreningens arbeid den siste toårsperioden, så har den aktuelle saken kun fått begrenset omtale. Det undrer jeg meg over. Det vitner om liten/ingen erkjennelse av feil saksbehandling. Der står også bare et anslag om antall utmeldelser før representantskapsmøtet. Undertegnede, og jeg vet om flere, meldte seg ut etter representantskapsmøtet. At det var noen som meldte seg ut da, står det ingenting om.

Hvem er til for hvem?

Som prester er vi kalt til å tjene Gud og kirke/menighet. Å være prest er å være en tjener. Når en er i en fagforening, ledet av prester, tenker jeg at en kunne forvente at lederskapet ville være der for sine medlemmer.

Slik har jeg ikke opplevd det i denne saken. Diverse spørsmål, med ulik grad av viktighet, har vært på høring. Men når en sak kommer opp, som er av stor teologisk og kirkepolitisk viktighet, bruker sentralstyret presteforeningens samlede medlemsmasse som forsterker for sitt ståsted. Uten å sende det ut på høring, eller med forankring i organisasjonen.

I tillegg trekker de konklusjoner av bispemøtet, som ikke en gang bispemøtet selv gjør. På toppen av det, trekker de slutninger om liturgi, noe Kirkemøtet skal gjøre. Sittende leder har uttalt at han/de ikke hadde regnet med en slik reaksjon fra medlemmer (uttalelser/utmeldelser). Dette tyder på at de hadde kalkulert med en viss reaksjon, men ikke så mye. Dette er heller ikke tillitvekkende!

Jeg hadde ingen planer om å være fagforeningsløs, og slik skulle dra nytte av de som betaler sin kontingent. Men kommer det ikke tydelig fram noen erkjennelser fra PFs ledelse, eller noen reaksjon fra GF både på uttalelsen fra sentralstyret og representantskapets manglende reaksjon, så forblir nok jeg utenfor PF. Selv om det får uheldige konsekvenser for meg.

Selv om det skulle komme flere kommentarer om at de uorganiserte skummer fløten, slik det er fremkommet i leserinnlegg fra en sentral aktør i PF.