SEND INN INNLEGG
ÅPENHET: Med mye makt samlet i
...
ÅPENHET: Med mye makt samlet i få organer er åpenhet av den aller største nødvendighet, både i saksgang, diskusjon og i vedtak, skriver Kenneth Ellefsen. Bildet viser en delegat som avgir stemme under årets generalforsamling i Randaberg. Foto: Birgit Opheim
NLM – for lukket på toppen?
Del
Hovedstyret forvalter mye makt i NLM. Misjons-
organisasjonen er forholdsvis toppstyrt og hadde NLM vært et kirkesamfunn, kunne dens styringsform minnet til forveksling med den episkopale.

NLM har valgt nytt Hovedstyre (HS). I forkant av den nye treårsperioden, mener jeg at en samtale om HS’ arbeidsform og kommunikasjon med misjonsfolket bør finne sted. Det er særlig fire momenter jeg ønsker å understreke i mitt innspill.

Les også: Når konservativt blir radikalt

1. HS har ifølge Grunnreglene et særlig læreansvar. Det nye HS bør gi en redegjørelse for hvordan det tolker dette mandatet og hvilke konsekvenser dette får for organisasjonens ulike nivåer og arbeidsområder. Hva ønsker HS å fokusere på, og hvordan skal dette læreansvaret utøves? Grunnreglene tydeliggjør at HS kan avgi uttalelser i enkeltsaker, men et særlig læreansvar innebærer vel mer enn det? Dersom man ser på den foreliggende treårsmeldingen, er det lite som viser hvordan det forrige HS har forvaltet læreansvaret det ble tildelt av Generalforsamlingen. Videre antyder møteprotokollene (2013-2015), med unntak av strategimeldinger, diakoniuttalelse, innlegg om bibelsyn holdt av eksterne foredragsholdere og redegjørelse om teologiske strømninger, få saker som fremviser HS’ håndtering av lærespørsmål. Til stadighet er HS orientert om den teologiske utviklingen, eksempelvis om Dnk, men protokollene gir få antydninger om hvordan HS selv vurderer den læremessige utviklingen. HS praktiserer selvsagt en form for læreansvar i ansettelsessaker, men ansettelser er ikke utelukkende HS sitt ansvarsområde, og kan således ikke defineres å tillegge et særlig læreansvar. Læreansvaret deler HS med Rådsmøtet. Rådsmøtet har vært samlet og avlagt sine uttalelser, men Rådsmøtets uttalelser gir lite kunnskaper om hvordan HS forvalter læreoppgaven. Hovedstyrets rapport og de siste års møteprotokoller minner mer om et forretningsministerium enn et ledende styre med sterk teologisk ansvarsfølelse.

Les også: Egypter: - Hvorfor får muslimer komme til Norge?

2. Sakslisten og saksdokumentene til HS-møtene bør være offentlige, med unntak av taushetsbelagt informasjon, som for eksempel personalsaker. Hensikten er å gi offentligheten innsyn i det saksmateriale som skal danne grunnlaget for HS sitt vedtak.

3. HS-møtene bør gå for åpne dører. Medlemmenes argumentasjon og stemmegivning har også offentlighetens interesse. På den måten kan både styrets, men også enkeltmedlemmers, resonnementer og stemmegivning danne grunnlag for diskusjon, kritikk og støtte i offentligheten. Åpne møter er vanlig praksis i alle landets bispedømmeråd og i landsstyret for NMS. Jeg ser ingen grunn til at denne praksisen bør være annerledes i NLM.

4. Dersom HS ikke selv ønsker større åpenhet, bør HS i det minste forbedre sine møteprotokoller. Slik de er utferdiget nå, kommuniserer de ikke til andre enn dem som deltok på selve møtet. Vedtakene og språkføringen er lite konsise og informative, og det gis heller ingen innblikk fra samtalen HS-medlemmene imellom.

Hovedstyret forvalter mye makt i NLM. Misjonsorganisasjonen er forholdsvis toppstyrt og hadde NLM vært et kirkesamfunn, kunne dens styringsform minnet til forveksling med den episkopale. Med mye makt samlet i få organer er åpenhet av den aller største nødvendighet, både i saksgang, diskusjon og i vedtak. Hovedstyret leder en organisasjon som forvalter ca.125 millioner norske kroner i gaveinntekter, og med NORAD-støtte til utearbeidet og statsstøtte til institusjonene snakker man om et budsjett i milliardklassen. Både av hensyn til misjonsfolket og norske myndigheter er det grunn til å etterspørre en større grad av åpenhet.

Jeg håper det nye HS vil legge til rette for størst mulig gjennomsiktighet i sitt arbeide.