Sterke påstander om Bibelen forutsetter kunnskap om Bibelens verden, skriver Petter Olsen.

Når Sandberg leser Bibelen

Per Sandbergs påstand om at Bibelen «forsvarer og promoterer» slaveri framstår nettopp som en slik ekstrem tolkning nestlederen i Frp advarer mot.

I Dagen 13. april forsøker Per Sandberg å forsvare at han i Dagbladet 27. mars trekker Bibelen inn et oppgjør med religiøs ekstremisme. Det gjør han ved å påstå at «både Det gamle og Det nye testamente forsvarer og promoterer» slaveri, og at «Jesus aldri tok avstand fra» slaveri.

Per Sandberg gjør ikke noe forsøk på å underbygge påstanden. Jeg slutter meg til det Dagen allerede har skrevet på lederplass (8. og 14. april - se lenker nederst på siden) og vil gjerne utdype litt om hva Bibelen sier om slaveri.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Efeserbrevet 6,5 skriver Paulus det slik (2011-oversettelsen):

«Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte».

Her er det greske ordet doulos oversatt med «slave». Også 1978-oversettelsen bruker dette ordet, mens utgavene fra 1930 (Bibelselskapet) og 1988/2007 (Norsk Bibel) oversetter med «tjener», som også kan brukes.

Det hebraiske ordet «ebed» i Det gamle testamentet (for eksempel i 3.Mos 25,44) oversettes med både tjener, slave, arbeider og trell. Det første vi kan merke oss, er altså at oversetternes ordvalg har betydning for hvilke tanker vi gjør oss om slike bibelvers.

Det gjør det viktig å spørre hvilken form for slaveri det er Paulus omtaler.

I boken «Gud? Kristen tro møter moderne skepsis» (2013) framholder Timothy Keller at det i Romerriket i det første århundret ikke var noen stor forskjell på slaver og frie.

Med referanse til bøker av Murray J. Harris (1999) og Andrew Lincoln (1990), utdyper Keller med at slavene ikke var holdt utenfor det øvrige samfunnet. De hadde samme lønn som øvrige borgere, pleide derfor ikke å være fattige og kunne spare opp penger til å kjøpe seg fri.

Få var slaver på livstid, de fleste kunne bli fri innen 10-15 år og senest i slutten av 30-årene. Både i det romerske og greske samfunnet fantes det et bredt spekter av statuser mellom det å være slave og det å være fri.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slaver av greske eiere kunne ha eiendom, og også egne slaver, og de kunne ta på seg annet arbeid ved siden av slavepliktene. Ofte var det i eierens egen interesse å sette dem fri, for arbeidskraften deres kunne kjøpes billigere når de var frie. Selv om det skjedde mye som var urettferdig, fantes det ifølge Lincoln ingen generell opprørstemning blant slavene, og det var ikke gitt at alle ønsket å bli frie.

Antikkens slaveri, som Paulus uttaler seg om, var bygd på kontrakter, lojalitetsbånd og rollen som en slags tjener. Den tids herrer eide ikke slavens kropp, men bare hans eller hennes tid, evner og arbeidskraft, ifølge Keller og hans kilder.

Kontrasten er dermed stor til det slaveholdet vi tenker på, fra 1700- og 1800-tallet. Her var slaven sin herres eiendom og kunne mishandles og drepes. Slaveholdet bygde på rasetenkning og var livsvarig.

Hva sier så Bibelen om den type slaveri, bygd på bortføring og handel?

I 1.Tim. 1,10 fastslår den samme Paulus at blant andre «menneskerøvere» «strider mot den sunne lære». Og i 5. Mos 24,7 fastsettes det intet mindre enn dødsstraff «dersom en mann blir grepet i å røve en av sine brødre blant Israels barn og mishandle eller selge ham».

Dette viser tilbake på 2. Mos 21,16, hvor det står at «den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal dø».

I Lukas 4,18-19 siterer Jesus fra Jes 61 og sier blant annet at Gud har sendt ham for å «forkynne for fanger at de skal få frihet» og for å «forkynne et nådens år».

Jesus bruker det mest som en metafor for fangenskap under synden, men tilhørernes tanker gikk til 3. Mos 25,10-13 og 5. Mos 15,2. I sabbatsåret hvert 7. år og i jubelåret hvert 50. år skulle fanger settes fri.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sterke påstander om Bibelen forutsetter kunnskap om Bibelens verden.

Les også (i kronologisk rekkefølge):

Per Sandbergs innlegg i Dagbladet 27. mars 2015: - Når religionene kolliderer

Kjell Ingolf Ropstads synspunkt 8. april - Frps advarsel mot Bibelen

Lederartikkel i Dagen 8. april - Per Sandbergs påskehilsen

Per Sandbergs innlegg i Dagen 13. april: – Alt kan tolkes ekstremt, også Bibelen

Les også
Sandbergs bibellesning
Les også
– Alt kan tolkes ekstremt, også Bibelen
Les også
Hvor er løgnen, Shoaib Sultan?
Les også
Per Sandbergs påskehilsen
Les også
Frps advarsel mot Bibelen