Hvem er vi som pinsebevegelse?

Pinsebevegelsen er ikke en tungetale-bevegelse, men en Jesus-bevegelse. Pinsevekkelse og pinsebevegelse handler ikke om tungetale, men om Jesus Kristus.

Som pinsebevegelse ønsker vi å sette retning og fortelle hvor vi vil. Vi trenger Guds kraft for å fullføre oppdraget og for å være med å forandre verden.

Vi har et stort ansvar. Det er viktigere enn noen gang å fokusere på Jesu misjonsbefaling til oss.

«Jesus synlig i kjærlighet og kraft», som er tema på denne Led-konferansen, tar utgangspunkt i visjonen til pinsebevegelsen og det som var bevegelsens start og var grunnlaget for vekst, vekkelse og menighetsplanting i begynnelsen av 1900-tallet.

Hvem er vi? Hvem er vi som pinsebevegelse? Hva er vårt fokus?

Pinsebevegelsen er ikke en tungetale-bevegelse, men en Jesus-bevegelse.

Pinsevekkelse og pinsebevegelse handler ikke om tungetale, men om Jesus Kristus. Så navnet vårt burde vært Jesus-bevegelsen, og ikke pinsebevegelsen.

For det handler først og fremst og Jesus. Hans død og oppstandelse. Pinse betyr at Kristi frelsesverk er fullført, og at Kristus har satt seg ved Faderens høyre hånd. Guds kjærlighet og Den hellige ånds kraft må kobles sammen.

Jeg tror nettopp det er nøkkelen for å vinne nye mennesker for Jesus Kristus.

Det er jo fantastisk å vite at Den Hellige Ånd gir oss det som Jesus hadde, til oss mennesker – helt vanlige, normale mennesker slik at vi kan bli overnaturlig utrustet til å formidle Hans budskap med kjærlighet. Vi trenger overnaturlig kraft. Som kraftløse kristne blir vi ufarlige.

Heldigvis er ikke pinse bare for pinsevenner. Sannheten er vel den at det er mange andre som er mer pinsevenner enn oss. Ånden blåser fortsatt der den vil. Men jeg tror det er på høy tid vi som pinsevenner tar tilbake det som var grunnlaget for pinsevekkelsen. Men vi vil ikke ha kulturen, ikke svermeriet eller overdrivelsene, men vi vil ha kraften og pionerånden.

Dessverre er realiteten at det er noen som har dårlige erfaringer, men det må ikke være grunn til at pinsens budskap tones ned eller hindre vår frimodighet.

Vi trenger Den hellige ånd, vi trenger kraften. Vi trenger pinsekraften og nådegavene på jobben, skolen, på butikken, i nabolaget og ikke bare i menigheten.

Vi har to hovedmål i pinsebevegelsen fram mot 2020: 1. Levende barne- og ungdomsarbeid i alle menigheter 2. 50 nye menigheter for de som ennå ikke tror

Dette er ikke bare ønsker, men en nødvendighet. Dette er ikke bare ord, men Guds utfordring til oss.

Skal vi oppnå disse mål innen 2020, er vi avhengig av Den hellige ånd og Guds kraft – for dette kan vi ikke bare oppnå i egen kraft med nye metoder, praktiske løsninger eller med egen kunnskap.

Samtidig er det ingen motsetning i både å planlegge og tilrettelegge og være full av Guds kraft og ledet av Den hellige ånd. I min oppvekst opplevde jeg at jo mer planløst arbeidet var, jo mer var det Den hellige ånd.

I dag opplever vi større forandringer enn noen gang, forandringer av alle slag – økonomisk, sosialt, kulturelt, teknologisk, politisk, religiøst – det skjer med økende tempo.

For at vi skal være i stand til å takle disse forandringene trenger vi den apostoliske og profetiske gave i funksjon for å bygge menighet for framtiden. Alt som skal bygges i dag må gjøres med framtidens kultur i tankene. Vi kan ikke bygge på fortidens vekkelser eller det som skjedde i pinsevekkelsens begynnelse, selv om vi ikke skal være historieløse.

Vi må forstå oss på tiden vi lever i og åpne oss opp for profetisk åpenbaring og apostolisk visdom.

Det er viktigere enn noen gang at vi som ledere takler de stadige forandringene som kommer, og som bare vil komme mer og mer.

En ting kan vi slå fast – Gud har vært i framtiden og Han vet hvordan det blir. Vi trenger ledere som er fulle av Guds kraft som lever i nåtiden, og som har profetisk innsikt om framtiden – som ser Guds planer og hensikter.

Menigheten tok vare på vekkelsen, førte den videre og hele tiden ble nye frelst. Den lokale menigheten ble altså det redskapet som ble fortsettelsen på åndsutgytelsen. Så det er derfor vi må ha fokus på menighetsbygging, menighetsplanting og menighetsvekst framover. Menigheten er Guds redskap.

Vi trenger ikke først og fremst plattformsentrerte tjenester som samler folk rundt seg, men tjenester som utruster og trener folk som reproduserer etterfølgere.

Bygningsarbeidere, - ikke bare forkynnere – ledere som bygger dem som levende steiner i templet og plassere dem i riktige tjenester – og er med å forløse tjenester.

Teksten er en forkortet utgave av Sigmund Kristoffersens åpningstale under Led 15 torsdag 5. februar.