SEND INN INNLEGG
SAMLET I ETIOPIA: FNs generals
...
SAMLET I ETIOPIA: FNs generalsekretær Ban Ki-moon og lederen for Den afrikanske union, Nkosazana Dlamini Zuma, åpnet mandag konferansen i Etiopia. Foto: Tony Karumba, AFP PHOTO/NTB Scanpix
En ny sjanse i Addis
Del
Det er et faktum at Afrika fortsatt henger etter når det gjelder utdanning. Fortsetter vi med samme tempo vil det gå 100 år før alle jenter sør for Sahara får utdanning.

Sist uke var flere av verdens ledere med vår egen statsminister Erna Solber g, utenriksminister Børge Brende , og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i spissen i Oslo for snakke om utdanning. Denne uka er FNs medlemsland samlet i Addis Abeba i Etiopia for å bli enige om finansiering for utvikling, og for å sikre at FNs nye bærekrafts mål frem mot 2030 kan la seg gjennomføre. Det som er helt klart er at finansiering av utdanning må høyt opp på dagsorden når det nå skal legges nye finansieringsplaner for bærekraftig utvikling.

I tillegg til vann, helse, infrastruktur og alt det andre, er det å investere i utdanning sannsynligvis den mest fornuftige og beste investeringen en kan gjøre for å bekjempe fattigdom. Ingen utdanning, ingen utvikling, det er den klare meldingen til politikere verden over ut fra den to dager lange konferansen i Oslo. For det virker som det er en stor samstemthet i at det er mangel på utdanning som er den største årsaken til at så mange mennesker lever i fattigdom.

Les også: Der misjon kan være farlig

Norge er i førersetet når det gjelder bistand og utvikling, og høster stor anerkjennelse for den innsatsen vi gjør i forhold til verdens fattige. Og vi i Strømmestiftelsen føyer oss inn i rekken av dem som gir honnør til regjeringens vilje til å satse mer på utdanning. På konferansen ble det da også klart at Solbergregjeringen vil doble bevilgningene til utdanning innen 2017.

Det er et faktum at Afrika fortsatt henger etter når det gjelder utdanning. Fortsetter vi med samme tempo vil det gå 100 år før alle jenter sør for Sahara får utdanning. Det må vi gjøre noe med. Men det krever investeringer i utdanning, slik at unge får utvikle sin kreativitet, oppfinnsomhet, og at de får bruke sin energi og sine talenter som skal forme vår fremtid. Vi må formidle håp til de 59 millioner barn og unge som ikke går på skole, men som fremfor noe annet ønsker å gå på skole. Mennesker kan leve noen dager uten mat og drikke, men det er umulig å overleve en eneste dag uten håp. 59 millioner barn og unge forventer at vi gjøre noe, sier Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning.

Les også: Avvist og utvist på livstid

Fredsprisvinner Malala Yousafzai har et poeng når hun sier at verdens ledere satte seg for små mål da de meislet ut tusenårsmålene for 15 år siden. Setter du små mål oppnår du lite, setter du store mål oppnår du mye, sier hun.

For selv om viljen er stor er ikke resultatene deretter. 59 millioner barn går ikke på skole. Det er tre millioner flere enn for bare noen få år siden. Siden 2010 har bevilgningene til utdanning blitt redusert med over 20 prosent. Det er en utvikling som så absolutt ikke går i riktig retning.

Konsekvensene av en slik politikk kan være dramatisk. I flere land blomstrer rekrutteringen til ekstreme grupper som IS og Boko Haram. Årsakene til det er flere, men utdanning eller mangel på utdanning er en viktig grunn.

På den andre siden er gevinstene store om en velger å bruke mer penger på utdanning. Dersom utviklingslandene velger å satse på utdanning, og verdenssamfunnet investerer i utdanning for alle, vil det bety enorme økonomiske gevinster for de fattige landene.

Samtidig er det klart at det er hvert enkelt land som har ansvaret for sitt lands skole og utdanningspolitikk. Derfor er det helt avgjørende at hvert land også bidrar der de kan, eksempelvis med å luke bort gunstige skatteordninger og arbeide aktivt for å forhindre kapitalflukt fra fattige land. Her bør Norge og utenriksminister Børge Brende gå i spissen når han kommer til Addis Abeba, og peke på hvordan Norge for eksempel beskatter olje og gassindustrien.

Denne uka møtes altså verdens ledere i Etiopia for å komme frem til enighet om finansiering av utvikling, og det må også bety hvordan en kan klare å gi utdanning til alle verdens barn og unge innen 2030. I Addis Abeba her de på nytt fått sjansen til å vise at det de sier blir til handling og mer enn bare ord. For slik vi holder på i dag vil det ta lang tid før vi når målene våre.