SEND INN INNLEGG
ANGREP: – I stedet for å glede
...
ANGREP: – I stedet for å glede seg over at hun, som en av de få norske israelkjennere, meddeler oss andre sin innsikt og erfaring, går avisen Dagen på lederplass, til et sjofelt og misforstått angrep. Tror redaktøren at han har større innsikt i Midtøsten-problemet enn Gro Wenske, spør Per Haakonsen.
«Det er enten de eller oss»
Del
Det er den samme erkjennelse Gro Wenske og flere av oss andre også er kommet til: Det er enten de eller oss. Gro Wenske har tvilt seg frem til denne erkjennelsen etter å ha sett utviklingen på nært hold hver dag gjennom mange år.

Gro Faye-Hansen Wenske har etter 40 års opphold i Israel oppsummert sine erfaringer i en kronikk i Dagen 17. november .

Hun har trukket den samme konklusjon som faren – Per Faye Hansen – at araberne må ut.

Kronikken er på mange måter å forstå som hennes politiske testamente. Gjennom 40 år har hun ved selvsyn sett hvorledes forholdet mellom arabere og israelere har utviklet seg.

Gjennom 40 år har hun arbeidet med Israelproblematikken på teologisk plan. På det praktiske plan har hun gjennom en årrekke reist rundt og fortalt om Israel. Nå er altså tiden kommet til å trekke noen endelige konklusjoner .

Les Faye-Hansen Wenskes kronikk: «De ugudelige skal bli utryddet av landet»

Men i stedet for å glede seg over å hun – som en av de få norske israelkjennere – meddeler oss andre sin innsikt og erfaring, går avisen Dagen på lederplass , til et sjofelt og misforstått angrep.

Tror redaktøren at han har større innsikt i Midtøsten-problemet enn Gro Wenske? Hvem tror Vebjørn Selbekk egentlig at han er?

Nei, dette er etnisk rensing, kan han fortelle oss, vel vitende om at dette er et skjellsord i norsk debatt. Det er ikke politisk korrekt her i landet å drive med etnisk rensing.

For det første er det ikke dette Gro Wenske sier. Det gjør hun uttrykkelig klart i et intervju annet steds i samme avis. Men om hun hadde ment det, ville det ikke ha vært så galt allikevel. Et historisk tilbakeblikk kaster lys over dette.

Les også: – Hun tar til orde for etnisk rensing

I 1937 fikk vi rapporten fra den såkalte Peelkommisjonen, nedsatt av britene. Den konkluderer med at det ikke er mulig å forsone jøder og arabere.

De to folkegruppene lot seg ikke forene i en felles statsdannelse. Derfor foreslo de en delingsplan som skilte de to befolkningsgruppene fra hverandre. For å få dette til, måtte araberne forlate jødiske områder og visa-versa. 200 000 arabere ville måtte flytte ut av området som var tiltenkt den jødiske staten. Altså etnisk rensing.

Det samme skjedde også under frigjøringskrigen i 1948. Sommeren det året vedtok den israelske regjering at de arabere som hadde forlatt det området som var kommet under israelsk kontroll, ikke fikk vende tilbake. 700 000 arabere ble utestengt. Altså etnisk rensing. Men dette var nødvendig for at Israel skulle overleve som en jødisk stat.

Begge disse eksemplene har bæring på dagens situasjon: folkeforflytning er et politisk virkemiddel. Og når alt kommer til alt, er det jo denne politikken Mahmoud Abbas selv står for – ingen jøder i en palestinsk stat. Da må vel jødene kunne si det samme – ingen palestinere i en jødisk stat.

Gro Wenske er bibeltro, og det er det som gir hennes argumentasjon styrke.

Selbekk er gruelig uenig i hennes teologi, men uten at han angir hvorfor. Tanken er muligens den at det må være teologisk galt å fordrive araberne. Men er det det?

Gro Wenske viser til det bud Moses fikk da Israel gikk inn i Kana´fans land. De skulle drive ut alle landets innbyggere og ødelegge alle deres offerhauger. Er det noe som måtte stride mot vår tids menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner, så er det jo dette. Men det var altså Herrens bud.

Det må være fullt mulig ut fra et kristent historiesyn å se den innvandring som har funnet sted i Israel i vår egen tid, i analogi med den første innvandring. Gro Wenske stiller spørsmål ved dette. Det skulle ikke være nødvendig. De profetiske ord i Skriften gjelder gjennom hele Guds åpenbaringshistorie.

Israel er Guds utvalgte folk, og landet tilhører dem. Etter jødenes lange fravær bor det selvsagt andre mennesker der. Men landet tilhører ikke araberne, og dersom de ikke bøyer seg for Israels overhøyhet må de selvsagt ut.

Kjernen i denne konflikten er arabernes ubøyelige holdning. I den arabiske verden er fred med jødene det samme som et forræderi. En araber kan ut fra sin islamske tro ikke akseptere en jødisk stat på islamsk grunn. Skulle han gjøre det, måtte han i så fall skifte religion.

Det er dette som gjør fredsarbeidet helt umulig. En av vår tids fremste israelske historikere – Benny Morris – sier rett ut at det ikke vil bli fred i vår tid.

I et intervju med den israelske avisen Hal´faretz i 2004 (referert i Jerusalem Post 11.04.12) sier han: «Et samfunn som tar mål av seg til å ødelegge deg, tvinger deg til å ødelegge det. Når valget er mellom å ødelegge eller bli ødelagt, er det bedre å ødelegge.»

Det Benny Morris sier her er at på grunn av arabernes uforsonlige holdning har ikke Israel noe annet valg enn å svare med samme mynt. Det er enten de eller oss, sier han i samme artikkel.

Det er den samme erkjennelse Gro Wenske og flere av oss andre også er kommet til: det er enten de eller oss.

Gro Wenske har tvilt seg frem til denne erkjennelsen etter å ha sett utviklingen på nært hold hver dag gjennom mange år.

Den erfaring og teologiske begrunnelse hun nå gir uttrykk for, bør vi ta imot med glede og takknemlighet. Vi er ikke skremt, men takknemlig.

Les også:

Gro Faye-Hansen Wenskes kronikk: «De ugudelige skal bli utryddet av landet»

– Hun tar til orde for etnisk rensing

Dagens lederartikkel: Skremmende holdninger