Støre bør lytte til jødisk kritikk

Hvis statsministeren hadde snakket på samme måte om Koranen, så kunne hele Midtøsten blitt satt i brann.

Den minoriteten vi her snakker om er ikke blant landets største. Og den er heller ikke blant de mest høyrøstede. Men den er definitivt den som har opplevd de verste overgrepene i vårt lands historie.

Ingen annen minoritet enn den jødiske har opplevd å bli utsatt for et systematisk industrielt massemord. Når lederen for denne minoriteten mener at Norges statsminister bidrar til å spre en falsk fremstilling av det jødiske folk som hevnaktig, så er det virkelig grunn til å lytte.

Det virker det dessverre ikke som Jonas Gahr Støre gjør. Så langt har han i hvert fall ikke villet uttale seg om kritikken fra Ervin Kohn.

Hendelsen Kohn viser til, oppstod under helgens minnegudstjeneste for den avdøde sør-afrikanske biskopen og fredsprisvinneren Desmund Tutu. Statsminister Jonas Gahr Støre var en av de som entret talerstolen i Oslo domkirke for å hedre kirkelederen som spilte en historisk rolle i bekjempelsen av apartheid-regimet i Sør-Afrika.

I sin tale kom statsministeren inn på frykten som den hvite befolkningen den gang følte for at det fargede flertallet ville ta hevn dersom sistnevnte gruppe kom til makten i landet. Men statsminister Støre viste til Tutus kristne påvirkning av den svarte befolkningen.

Støre fremholdt at: «Der fantes kontrasten til tanken på hevn. Der var den mektige frigjørings-ideen om tilgivelse og forsoning fra Det nye testamentet viktigere enn øye for øye, tann for tann fra det gamle».

Som forstander for den største jødiske menigheten i Norge, Det mosaiske trossamfund i Oslo, reagerer Ervin Kohn naturlig nok på denne uttalelsen. Det som i kristenheten betegnes som Det gamle testamentet (jødene kaller det Toraen) er nemlig jødedommens mest sentrale hellige skrift.

Statsministerens ord er et ekko av en uttrykksmåte som opp gjennom historien har blitt brukt til å fremstille det jødiske folk som grusomme og hevngjerrige.

Hvis Jonas Gahr Støre hadde snakket på samme måte om Koranen, så ville det fått helt andre konsekvenser. Dersom han som statsminister hadde så mye som antydet at hevntanken er et bærende prinsipp i muslimenes hellige bok, så hadde det vært en uttalelse som kunne satt Midtøsten i brann. Men å snakke slik om jødedommens hellige skrift har blitt så vanlig at folk knapt løfter på et øyenbryn. Selv om det altså er en statminister som taler.

La oss med en gang understreke at vi er helt overbevist om Støre ikke mente noe antisemittisk eller anti-jødisk med sin uttalelse. Men like sikkert er det at statsministerens ord, sannsynligvis uten at han er klar over det selv, er et ekko av en uttrykksmåte som opp gjennom historien har blitt brukt til å fremstille det jødiske folk som grusomme og hevngjerrige. Eller som Kohn så nøyaktig beskriver det: «Støre bidrar til å forsterke grunnlaget for en antisemittisk stereotypi».

Både Ervin Kohn og Odd Sverre Hove har i tillegg påpekt hvordan den teologiske tolkningen Støre slutter seg til, er en mistolkning av hva uttrykket «øye for øye, tann for tann» egentlig representerer.

For innenfor kristenheten har teologi og teologiske uttrykksmåter blitt benyttet for å markere avstand til jødene. Og for å tillegge dem bestemte negative egenskaper som folk og religion. Kristen teologi er blitt anvendt som en slags antitese til jødedommen og det jødiske.

Selv i en langt mer sekulær tidsalder så eksisterer altså disse religiøst betingede forestillingene fortsatt i folkedypet. De lever på en måte sitt eget liv ganske uavhengig av samfunnsutviklingen.

Noen ganger kommer de til overflaten som i Josteins Gaarders nå herostratisk berømte kronikk i Aftenposten «Guds utvalgte folk».

Eller når en statsminister skal hedre en avdød biskop.