Mobilisering – også når det koster

Kampen mot søndagsåpne butikker har mobilisert store deler av kristen-Norge. Alt fra biskoper til lokallag i KrF har markert sin motstand.

Til og med Kjell Magne Bondevik har vært på banen, og uttalt at det er «sprengkraft» i forslaget om søndagsåpent. Og han har ikke vært alene om å bruke sterke ord. Olaug Bollestad uttaler at for KrF er denne saken en viktig verdisak, og sier videre; «For KrF er dette et spørsmål om samfunnsretning. (…) Derfor har vi sagt at KrF vil ta alle politiske virkemidler i bruk for å bevare søndagen som felles hviledag og annerledesdag.»

METODISTENE: – Boikott søndagsåpne butikker

Det er gledelig å se at folk engasjerer seg i saker som er viktige. For det blir flere kamper fremover. Og vi står overfor én av dem allerede nå. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et lovforslag som gir alle over 16 år rett til å skifte juridisk kjønn uten krav om bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Samtidig skal personer helt ned til sju år kunne søke om å endre juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret.

Forslaget er dramatisk. Vårt kjønn er noe av det mest grunnleggende ved hver enkelt av oss. Med lovforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet vil kjønn reduseres til noe rent subjektivt. Det reduseres til en subjektiv følelse. Tradisjonelle verdier og det klassiske menneskesynet hvor kjønn er noe objektivt og biologisk vil med dette bli slettet.

Den ideologiske sprengkraften i dette er av enorme dimensjoner. Selve menneskesynet vårt rokkes i grunnvollene. Vi hever oss over naturen og dens objektivitet ved å etablere egne subjektive sannheter som passer med våre lyster. Med retten til selvbestemt abort og den nye ekteskapsloven rev vi ut grunnsteinene i samfunnsbygningen vår; menneskeverdet og familien. Og med det nye lovforslaget vil vi miste definisjonen av selve mennesket. For når det subjektive skal bestemme om jeg er mann eller kvinne finnes det ikke noe objektivt tilbake.

Jeg tar det som en selvfølge at KrF og kirken mobiliserer igjen. Dette lovforslaget er av en helt annen dimensjon enn forslaget om søndagsåpent. Og siden Bollestad vil bruke alle midler for å stanse søndagsåpne butikker må det bety at det også vil gjelde for dette forslaget.

Men jeg er i tvil. Det har vist seg vanskelig å få til en mobilisering når det koster. Søndagsåpne butikker er i den store sammenhengen en liten sak. Den er faktisk ikke viktig i det hele tatt. Bollestad kaller det et spørsmål om samfunnsretning, men det er det ikke.

Vi kristne kan holde søndagen hellig uansett. Likevel har dette spørsmålet skapt en enorm mobilisering. Så hvorfor ser vi ikke samme mobilisering når det gjelder de store ideologiske spørsmålene som for eksempel ekteskapet og sannheten om mennesket? Jeg tror det er fordi det koster for mye. Kampen for det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne, mot abort, mot kjønnsnøytral ideologi koster. Man blir stigmatisert, utskjelt og beskyldt for å diskriminere. Det gjør man ikke om man står opp for søndagen.

Vi har noen få stemmer som står opp også når det koster. Men de er få. Og få er de som heier på dem også. Kjell Skartveit, Espen Ottosen, Øivind Benestad og Nina Karin Monsen er noen av de få som står helt alene i de kampene som virkelig koster. Det er sørgelig.

Det er sørgelig at vi er så feige. Samfunnet vårt endres ikke av søndagsåpne butikker. Det endres av en kjønnsnøytral ideologi, fri abort og en kjønnsnøytral ekteskapslov.