PDK og Sentrums plass i historien

I en kommentarartikkel i Aftenposten 31. juli beskriver Harald Stanghelle KrFs situasjon noen uker før stortingsvalget.

I sin analyse av KrFs situasjon, trekker han linjene bakover og peker på at i KrF var et sterkt sentrum lenge en bærebjelke i alt politisk samarbeid. Nå er sentrum dødt som politisk kraft.

Riktig nok har et nytt parti meddelt sin ankomst. Dette partiet har til overmål tatt navnet Sentrum. Partiet Sentrum så dagens lys som en konsekvens av sidevalget som KrF gjorde med knappest mulig margin i 2018. De fleste vil sikkert huske at da KrF valgte å gå mot høyre, gikk Knut Arild Hareide av som leder.

Både Sentrum og Partiet De Kristne (PDK) stiller lister i samtlige valgkretser ved stortingsvalget 13. september. Ingen av dem har den ringeste mulighet til å oppnå mandater. Så er da dette bare et slag i luften uten konsekvenser for andre enn de to partiene selv? Dessverre er det ikke så vel.

Åtte av Sentrums lister toppes av tidligere KrF-aktive, og flere finnes nedover på listene. PDK har også innslag av tidligere KrF-medlemmer. Slik er situasjonen.

Konsekvensen av at disse to partiene stiller lister, kan bli skjebnesvanger for KrF. Jeg vil ikke insinuere at de to partiene ønsker å skade KrF, men det er ingen tvil om at det er nettopp det de gjør.

Konsekvensen av at disse to partiene stiller lister, kan bli skjebnesvanger for KrF.

Harald Stanghelle skriver om de to partiene, at det kan se ut som at de er designet for å stjele velgere fra KrF. Det kan ikke være mye å glede seg over for de to partiene om historiens dom vil være at de bidro i avgjørende grad til å bringe KrF under sperregrensen, samtidig som partiene selv ikke oppnår så mye som et gram ut over det.

Så tror jeg mange vil si seg enig med meg i at det er forstemmende at tidligere KrF-profiler gir sin støtte inn i dette politiske dramaet. Naturligvis har jeg respekt for at noen meldte seg ut av KrF i skuffelse over partiets veivalg i 2018. Jeg var skuffet selv, men valgte å fortsette å arbeide for partiet på mitt nivå etter over 60 år som medlem i Ringsaker KrF.

Det burde gjøre inntrykk også på de som har valgt å stå utenfor, når vi ser KrFs avtrykk på viktige saker i regjeringen:

1. Historisk øking i barnetrygden. 2. Prioritering av de aller fattigste i bistandsarbeidet. 3. Sikring av anstendig bistand. 4. Dobling av engangsstøtten til gravide. 5. Likeverdsreformen som gjør det lettere for familier med ekstra omsorgsbehov.

6. Ekstra bevilgninger til vedlikehold av gamle kirkebygg. 7. Støtte til trossamfunn med helt ned til 50 medlemmer. 8. Firedobling av skattefradraget for gaver til ideelle organisasjoner.

KrF vil fortsatt kunne sette sitt avtrykk på viktige politiske saker, Men da må partiet over sperregrensen ved stortingsvalget 13. september. Mange, ikke minst i Sentrum og PDK, vil ha KrF som sitt partivalg nr. to.

Ved at mange nok velger det nest beste, kan det være et viktig bidrag for å bringe KrF over sperregrensen. Samtidig vil historiens dom over Sentrum og PDK kunne bli en annen.