Pavekirken og Israel
Den nye paven risikerer å rive ned mye av den verdifulle tilliten mellom Vatikanet og Israel som hans forgjenger bygde opp.
Pave Frans Anerkjenner Palestina og kaller Mahmoud Abbas «en fredens engel». Er forholdet mellom Vatikanet og Israel på vei inn i en ny istid?
LES: Paven helgenkåret to palestinske nonner
Artikkelen fortsetter under annonsen.
ISRAEL: Skuffet over Vatikanet
Reaksjonene både i Israel og hos internasjonale jødiske organisasjoner er sterke etter at Vatikanet i forrige uke gikk til det skritt å anerkjenne Palestina som stat. Israelsk UD sier de er «skuffet» og mener pavekirkens handling «ikke fremmer fredsprosessen».
American Jewish Committee karakteriserer anerkjennelsen som en handling som «vil virke mot sin hensikt for alle som søker virkelig fred mellom Israel og palestinerne».
Den jødiske borgerrettsorganisasjonen Anti-Defamation League kaller Vatikanets handling «prematur».
- Vi setter pris på Vatikanets grunnleggende intensjon om å arbeide for israelsk-palestinsk forsoning, men vi tror den diplomatiske anerkjennelsen ikke fremmer dette målet, sier Abraham Foxman i Anti-Defamation League til Associated Press.
LES OGSÅ: Kirken i takt med samfunnet
Stemningen i disse miljøene ble ikke akkurat bedre etter søndagens møte mellom pave Frans og palestinernes leder Mahmoud Abbas på Petersplassen i Roma. Abbas var i Roma for å overvære pavens helgenkåring av to palestinske nonner. Men jødiske og israelske representanter reagerte på at Romerkirkens overhode brukte ordene «en fredens engel» om Abbas.
Det er en sterk karakteristikk av en person som i Israel fortsatt forbindes sterkt med PLOs terrorfortid. Abbas selv mistenkes ennå av mange for personlig å ha spilt en viktig rolle i finansieringen av München-massakren i 1972. Der ble elleve israelske idrettsfolk drept av palestinske terrorister.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Uansett tegner den siste ukes hendelser et klart bilde av Frans som en pave som er langt mindre opptatt av å ha et godt forhold til Israel enn det hans forgjenger var. Som den første tyske pave etter Holocaust følte Benedikt XVI et spesielt ansvar for å prøve å skape økt forsoning i forholdet mellom Den katolske kirke og det jødiske folk.
DEBATT: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
Pave Benedikt var i sine barne- og ungdomsår medlem i Hitler-jugend en kort periode. Det var derfor ekstra viktig for ham å markere skarp avstand fra alle former for antisemittisme. Allerede året etter at han ble valgt til pave besøkte Benedikt Auschwitz. Tre år senere, i 2009, reiste paven til Israel, der han blant annet talte utenfor Israels Holocaust-museum, Yad Vashem. World Jewish Congress kalte den gangen pavens Israel-besøk for «en milepæl når det gjelder forholdet mellom kristne og jøder».
Vi kommer ikke bort fra at dette er et forhold som Den katolske kirke har et spesielt ansvar for å bygge og vedlikeholde. Grunnen er selvfølgelig Romerkirkens særlig skamfulle historie når det gjelder kristent jødehat opp gjennom århundrene.
Nå risikerer den nye paven å rive ned mye av den verdifulle tilliten mellom Vatikanet og Israel som hans forgjenger bygde opp.
