Paulus på ferie, eller?

Som kjent gjorde Paulus mange reiser. Hvorfor gjorde han det? Hva drev ham?

Dro han til Hermon-fjellet for å nyte sol og snø, feste til langt på natt og «dra tømmerstokker» halve neste dag? Dro han til Italia og Spania for å nyte konserter, se på kunst, bade og slikke sol, spise dyr mat og drikke vin på utsøkte restauranter? Dro han til Kreta og Kypros for å koble av fra hjemmemiljøet? Eller fartet han «verden rundt» for å ha noe å skryte av?

Nei, det er intet som tyder på det nevnte. Av Paulus sine brev ser vi at han var opptatt med annet enn å forlyste seg og «spise» av verdens mange tilbud. Paulus hadde møtt Jesus Kristus. Derfor ville han ikke kaste bort tiden på hva mange kristne driver med også i vår tid. Paulus hadde fått en brann i hjertet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han måtte bruke tiden til å fortelle andre om Frelseren Jesus, ja, forkynne Ordet til omvendelse og gjenfødelse slik Kristus hadde kalt ham til; ja, kaller alle kristne til, og med formålet å berge mennesker fra det grufulle stedet som er beredt Djevelen og hans lydige. Jf. Lukas 12:33–40.

De reisene Paulus gjorde, finnes det skildringer av i Bibelen, særlig i boken Apostlenes gjerninger. Innimellom drev Paulus med fysisk arbeid, teltmakeri, yrket han var utdannet til for å tjene til livets opphold.

Så vet vi at Paulus tok Kristi Ord på alvor; Ordet han hadde blitt kjent med gjennom åpenbaringer og Kristi første disipler: Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv – Johs. 6:27. Kristus hadde også pekt på menighetenes ansvar for forkynnerne: For arbeideren er sin føde verd – Matt. 10:10. Paulus så også viktigheten av og sammenhengen mellom skriftene i Tanakh (Det Gamle Testamente) og den Kristus han lærte å kjenne, elske og tjene.

Men – behøvde ikke Paulus og hans medarbeidere ferie? Om så var, kunne de vel unne seg å reise langt og dyrt, leve flott og glemme «kristenlivet» noen uker? Nei, Paulus tenkte ikke slik, kan vi se, av brevene og heller ikke av boken om apostlenes gjerninger.

Reisene til Paulus handlet om forkynnelse for ufrelste og formaninger til menighetene og kristne venner om å leve et liv som samsvarte med Guds Ord. Men kan ikke noen uker i luksus, forlystelser og Ordets forkynnelse kombineres? Vel, det var ikke hva Kristus hadde lært sine disipler.

Også Paulus ble forfulgt og fengslet for sin tro på Jesus Kristus (slik han selv hadde forfulgt og fengslet kristne før han ble omvendt), men også i fengselet brukte Paulus tiden til brevskriving – med formaninger, irettesettelse, trøst og lærdom, og til bønn. Til slutt ble han dømt til døden for sin forkynnelse av troen.

Alle som forkynner Guds Ord slik Gud JHVH selv og Kristus har gitt oss det, vil bli forfulgt; jamfør blant andre Matt. 5:10, Markus 6:17–18, Johs. 6:60/15:18–22 og Ap. gj. 7:52–60.

De som følger strømmen fordi dette er mer behagelig (man må jo være hyggelig, tolerant, bevare vennskap med kolleger, popularitet, ikke såre familie- eller menighetsmedlemmer osv.), vil en dag få erfare at prioriteringer som går på bekostning av Guds Ord, vil gi en stengt dør inn til Kristi menighets bryllupsfest i Himmelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For Jesus Kristus forkynte: Den som elsker far eller mor, datter eller sønn mer enn Meg, er Meg ikke verd – Matt. 10:37; jamfør også Matt. 5:46–48/7:4–5. Og: Dersom dere holder Mine bud, da blir dere i Min kjærlighet, likesom Jeg har holdt Min Fars bud, og blir i Hans kjærlighet – Johs. 15:10. Klart og utvetydig evangelium for den som vil ta det imot, men til fortapelse for den som ikke bryr seg eller tolker det bort.