Olympisk bismak
Når OL-ilden tennes i Beijing og arenaen eksploderer i kaskader av lys og farger, tenk på dem som lever i mørke.
Tenk på alle kvinnene og mennene fra uighur-folket, som er stengt inne i omskoleringsleirer og presset til tvangsarbeid. De er mange. Over en million uighurer skal være fratatt sin frihet i disse leirene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tenk på alle kvinnene som ikke kan føde flere barn, fordi staten har sterilisert dem med tvang. Tenk på alle uighurene som søker etter forsvunne slektninger og ikke vet om deres kjære lever eller er døde.
Så massive er overgrepene mot dette folket, at det omtales som folkemord. Tenk på dem når artistene gjør sine kunststykker for å imponere verden under åpningsseremonien.
Når det ypperste av kinesisk kultur blir presentert, tenk på folket i provinsen Tibet, som kjemper for å redde sin egen kultur, i en tid der Kina styrer provinsen med jernhånd. Tenk på dem som fengsles for å forsvare folket sitt, og på dem som mishandles fordi de ikke vil fornekte sin religiøse leder, Dalai Lama.
Når president Xi lar seg hylle på OL-arenaen, tenk da på alle de kristne i Kina som ikke kan tilbe Gud i frihet. Som enda en gang tvinges under jorden. Som har opplevd at pastorer fengsles og kirker blir revet.
De må forholde seg til det nylig innførte forbudet mot religiøst innhold på internett, må finne seg i at pastorens tale i kirken blir sensurert og at kirkegjengere blir overvåket og registrert.
Som vi vet, er kristne langt fra alene om å bli overvåket. Kina er beryktet for inngripende, omfattende og avansert overvåkningsteknologi, der de blant annet bruker kamera med ansiktsgjenkjenning. Tenk på hvordan det ville føles når statens øyne følger med hele tiden.
Når IOC-ledelsen forsvarer OL-tildelingen med at idrett er noe annet enn politikk, tenk da på advokatene og menneskerettighetsaktivistene som forsvarte sårbare mennesker mot overgrep, og som selv ble satt i fengsel.
Og husk Nobelpris-vinner Liu Xiaobo som døde syk og isolert i fangenskap i 2017, og hans kone Liu Xia som satt årevis i husarrest, uten å være tiltalt for noen forbrytelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når IOC-presidenten taler om vennlig kappestrid, tenk da på innbyggerne på Taiwan, som lever med frykten for militært angrep fra Kina. Tenk på dem som er redd for at Taiwan er det neste territoriet som skal kues, nå som opposisjonen i Hong Kong er tvunget i kne.
Og skulle den kinesiske presidenten komme til å nevne olympiske idealer i en av sine taler, så husk da at å holde ord ikke er et ideal han setter særlig høyt. For Kina lovet Storbritannia å la hongkongerne leve i ett land med to systemer. Den avtalen skulle sørge for at de skulle få styre seg selv til 2047. Dette løftet ble ikke holdt.
Derfor har nær 90.000 mennesker reist ut av Hongkong med enveisbillett. Mange av dem er unge. De vet ikke om de noen gang får se søsken og gamle foreldre igjen.
«Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp», står det i Hebreerbrevet i Bibelen. Tenk på dét, når OL-jubelen runger.
Når president Xi lar seg hylle på OL-arenaen, tenk på alle dem som ikke kan tilbe Gud i frihet.
