Når staten overser vanlige folk

Tidligere denne måneden la regjeringen frem sitt bearbeidede forslag til statsbudsjett. Der fant de det for godt å halvere beløpsgrensen for skattefradrag i forbindelse med gaver til frivillige organisasjoner. Det er et usedvanlig uklokt forslag. Og det står i klar kontrast til regjeringens festtaler om å være opptatt av vanlige folk.

Overfor Dagen har statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet understreket at ordningen med mulighet for skattefrie gaver ikke faller bort. Han sier at regjeringen setter pris på det at mange gir bort deler av inntekten sin til frivillige.

Men, sier Vangen, det får holde med med skattefritak for gaver inntil 25.000 kroner. «Fradrag for gaver over dette vil først og fremst være et gode for de med høye inntekter», uttaler statssekretæren.

En av de sektorene som har nytt godt av den eksisterende ordningen er norsk frikirkelighet. Ut fra offisielle medlemstall snakker vi da om rundt 100.000 mennesker.

Disse tilhører menigheter som får offentlig støtte pr medlem tilsvarende det Den norske kirke bruker pr medlem. Men finansieringen er likevel helt ulik. Folkekirken kan basere seg på en stor og relativt passiv medlemsmasse. Frikirkeligheten er på en annen måte avhengig av aktive medlemmer som selv bidrar til driften.

Til gjengjeld har mange frimenigheter aktive medlemmer som gir raust av sine inntekter. De aller fleste frimenigheter hadde måttet legge ned umiddelbart om de kun skulle basere seg på den offentlige støtten.

Og da har vi ikke nevnt de mange andre frivillige organisasjonene av ulikt slag som baserer seg på enkeltpersoners engasjement for å kunne utføre sitt uegennyttige arbeid. For å si det forsiktig: Her kunne regjeringen ha valgt en annen tilnærming.

Overfor de mange vanlige folkene som gir til frivillige organisasjoner har regjeringen påført seg selv en helt unødvendig vanskelig start.

Her gir altså vanlige folk frivillig av sine inntekster til arbeid som betyr mye for ganske mange mennesker. Skattefradraget gjør det lettere å gi mer, og det gjør det lettere å holde oppe en del av samfunnet som fungerer uten at staten står for brorparten av finansieringen.

Det er direkte nedslående å lese statssekretær Vangens utsagn om at skattefritak for gaver utover 25.000 kroner i hovedsak vil gagne mennesker med høyere inntekter.

Hvis vi kun ser på frikirkeligheten, vil vi rundt i disse menighetene kunne finne mange mennesker som gir kanskje 2.000, kanskje 3.000, eller kanskje 5.000 kroner i måneden for å sikre lønn til pastorer og andre ansatte, for å sikre at de har et bygg å møtes i og at dette bygget er oppvarmet.

Blant disse menneskene finner vi både lærere og sykepleiere, sosionomer, transportarbeidere, håndverkere, og ansatte i ulike grener av handelsnæringen. Ganske vanlige folk, med andre ord. Men altså ikke vanlige nok for regjeringen.

Dette er mennesker som velger å avse betydelige beløp av sin egen inntekt for å understøtte et større fellesskap. Finansdepartementet burde se det som en naturlig oppgave å gjøre alt man kan for å inspirere disse menneskene til fortsatt innsats. Intet godt samfunn kan fungere hvis staten er den eneste som har kapasitet til å holde hjulene i gang.

Denne uken skriver daglig leder Roger Vassnes i Mercy Ships Norge, som driver helsearbeid i land hvor man er mindre privilegert i Norge, om regjeringens planlagte endringer her i avisen. Han påpeker at de har støtte fra ulike områder av samfunnet, både geografisk og yrkesmessig, og at dette i seg selv bidrar til økonomisk stabilitet for dem.

Ifølge tall fra Fundraising Norge er antallet givere som fikk skattefradrag på gaver mer enn doblet fra 280.000 i 2003 til 870.000 i 2019. Det er et gode for samfunnet at frivillig sektor blir finansiert av frivillige gaver.

Med henvisning til tall fra Fundraising Norge skriver også Vassnes at mens regjeringen antar å kunne spare 100 millioner kroner årlig på innstramningen, frykter organisasjonene å tapte gaveinntekter på 400 millioner kroner.

Det gjenstår å se hvilke utslag regjeringens forslag vil gi. Men overfor de mange vanlige folkene som gir til frivillige organisasjoner har regjeringen påført seg selv en helt unødvendig vanskelig start.