Når den krenkede blir krenker
Artisten Tooji Keshtkar har vært mest kjent som Norges representant i Melodi Grand Prix 2012, og som programleder i NRK. Heretter vil han nok være mest kjent for videoen hvor han simulerer sex med en prest foran alterringen i Frogner kirke.
Og Tooji oppnådde nok det han ønsket. Han visste at han som et kjent tv-fjes ville få oppmerksomhet med en slik aksjon, og han visste at kirkens kritikk av videoen ville tjene ham og saken han kjemper for.
LES OGSÅ: Provoserer med kirke-sex
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I et intervju med Morgenbladet fredag sier Tooji at fordi mange «med makt i kirken mener homofili i praksis er galt», er det nettopp slik praksis han vil vise. Artisten mener at man noen ganger må provosere for å skape debatt. Men man skal ha fulgt helt usedvanlig lite med om man ikke har registrert at homofili har vært emne for en hel del kirkelig debatt de siste par tiårene. De dørene Tooji mener å slå inn var allerede vidåpne.
Men Tooji virker ikke interessert i å diskutere teologi. Han opererer med en åpen definisjon av seksualitet, og krever kirkens aksept for denne. Det er for eksempel ingen ting i videoen som forteller om forpliktende trofasthet, noe som er et grunnleggende premiss i en kristen forståelse av seksualiteten.
Svakhetene i bakgrunnen for Toojis aksjon er enda mer tydelig i uttalelsen om at menneskeretter må settes foran religion. Siden religionsfriheten er regnet som en av de aller mest grunnleggende menneskerettene, er selve problemstillingen i utgangspunktet en tilslørende konstruksjon.
LES OGSÅ: Forferdet menighet tar kirkerommet tilbake
Prinsipielt kan ikke «menneskerettene» settes foran «religion» uten at nettopp menneskerettene brytes. Det betyr ikke at religion kan brukes til å legitimere hva som helst. I konkrete spørsmål må menneskerettighetene måles mot andre rettigheter og friheter. Uttalelsen om at menneskeretteretter kategorisk skal settes foran religion er derfor mer egnet til å forvirre enn til å oppklare.
Og i siste instans bærer uttalelsen preg av den samme holdningen som hele aksjonen lyser av: Tooji virker ikke særlig interessert i å tolerere at andre tenker annerledes enn ham selv.
Han tar seg til rette, bryter avtaler og provoserer med vilje for å hindre at kirken får anledning til å holde fast ved den teologien som den verdensvide kirken har stått for gjennom hele sin historie.
Det er all grunn til å bekjempe enhver bruk av «homo» eller «homse» som skjellsord. Og homofile bør få anledning til å ordne sine samliv juridisk. Men det er ikke noen spesielt sympatisk holdning Tooji legger til grunn når han vil bruke samfunnets maktmidler til å bekjempe selve kirkens anledning til å praktisere sin tro også når det gjelder ansettelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den som ikke slutter seg til kirkens lære, kan når som helst melde seg ut. Men det holder altså ikke for Tooji. Og i stedet for å delta i en alminnelig debatt på skvære premisser utnytter sin offentlige posisjon til en aksjon som han vet vil få bred støtte. Det er ingen spesielt heroisk fremgangsmåte. Den bærer snarere preg av rollebytte. Den krenkede har gått over i krenkerens rolle.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
