Når åndelige ledere går utenfor sitt mandat

I denne valgkampen har flere åndelige ledere gått ut og bedt sine medlemmer stemme på KrF. I dette innlegget vil vi se nærmere på en slik måte å handle på.

Vi tar utgangspunkt i Luthers regimentslære som hevder at Gud utøver sin makt i verden både gjennom det åndelige og det verdslige regimentet.

Det åndelige regimentet utøver sin innflytelse ved Guds ord gjennom forkynnelsen. Det verdslige regimentet utøves ved politikk basert på blant annet fornuft og lover.

Åndelige ledere skal først og fremst konsentrere seg om å arbeide innenfor det åndelige regimentet. Deres hovedoppgave er å utruste og istandsette Kristi legeme slik at den enkelte kan utføre sine tjeneste (se Ef 4,11–12).

Hvis de utfører denne oppgaven på en god måte, vil den enkelte selv finne ut hva de bør stemme. Hvis folk blir opplært, blir de i stand til å høre fra Gud selv (Joh 10,27).

Som kristne skal vi ikke sette åndelige ledere over Kristus (Matt 23,8–10). Det er en slik grunnforståelse som har produsert et lekfolk som i tidligere tider hadde stor innflytelse i sin samtid. De påvirket samfunnet både ved bønn og ved å organisere seg politisk.

Selv om vi lever i en fysisk verden, er den åndelige verden overlegen i forhold til den fysiske, fordi den er opphavet til den fysiske verden. Det betyr at vi kan påvirke den fysiske verden og politikk gjennom bønn.

I det første brevet til Timoteus ber Paulus Timoteus om å prioritere det vi kunne kalle politiske bønner. Han nevner alle personer som har ansvar for å styre og dermed drive politikk (1 Tim 2, 1–3).

De som styrte under Paulus sin tid var ukjent med kristen tenkning. Det betyr at vi ikke bare skal be for dem vi sympatiserer med, men også for de som styrer landet vårt ut fra et annet perspektiv enn det kristne.

Selv om vi lever i en fysisk verden, er den åndelige verden overlegen i forhold til den fysiske.

Særlig burde bønn for politikere være aktuelt i tider der vårt land styres etter ugudelige lover. Dette er en legitim måte å påvirke det verdslige regimentet på ut fra en bibelsk tankegang.

KrF ble født i bønn, men har senere indirekte tont ned denne dimensjonen ved å ta bort bekjennelsesparagrafen.

Hvert fjerde år står partiene til ansvar overfor sine velgere for måten de har handlet på i Stortinget.

I siste stortingsperiode har KrF vært med på å stemme på saker som etter manges oppfatning er på direkte kollisjonskurs med et kristent verdigrunnlag. Mange av disse sakene berører menneskers samvittighet.

Når åndelige ledere anbefaler sine medlemmer å stemme KrF, er det indirekte et forsøk på å overkjøre individets samvittighet. Som kjent er det ikke tilrådelig å handle mot sin samvittighet. Derfor har mange åndelige ledere gått utenfor sitt mandatområde ved en slik anbefaling.

Alle som har sett valgkampen slik den har vært i mediene, har lagt merke til at det er visse perspektiver som har forkjørsrett og faller godt inn i venstresidens måte å tenke på. Dette er en fare for vårt demokrati.

Åndelige ledere bør være meget varsomme med å modellere en slik tankegang. Demokratiet forutsetter at mennesker er i stand til å tenke selv.