Menns og kvinners tjeneste i NLM

Bibelen revolusjonerte ikke etablerte ordninger og roller i første omgang, men signaliserer en friere holdning og høyere status overfor kvinner enn det som var vanlig i samtidskulturen.

Spørsmålet om tjenestedeling og kvinners tjeneste i NLM er aktualisert. Utsyn presenterte hovedstyrekandidatene før årets generalforsamling, og et av temaene var om hovedstyret bør åpnes for kvinner. Noen svarte «ja» under visse forutsetninger.

En av dagene handlet samtalen om kvinners tjeneste. En ung utsending oppfordret hovedstyret til å se på saken, og formannen responderte positivt.

De senere årene har flere roller og funksjoner blitt åpnet for kvinner, organisasjonen samarbeider internasjonalt med kirker som ansetter kvinnelige prester, og NLM er den eneste lavkirkelige misjonsorganisasjonen i Norge hvor det øverste styret består kun av menn.

Prinsippet om tjenestedeling innebærer en form for innflytelse overfor kvinner som opplever å ha et kall til tjeneste: Kvinner må forholde seg til organisatoriske begrensninger som gutter og menn ikke trenger å tenke på. Slike kjensgjerninger understreker behovet for en ny gjennomtenkning og dialog.

Hovedstyret ga en utredning om temaet i 2012/2013 ( Sammen i tjenesten), hvor tjenestedelingen blir videreført. Dokumentet innledes likevel med en presisering om at personer med samme bibelsyn kan komme til ulike konklusjoner. Det er et nytt standpunkt som åpner for en ærlig samtale.

Gjennom mange år som ansatt og tillitsvalgt har jeg støttet prinsippet og praktiseringen. Etter lang tid med økende uro over begrunnelsen, ser jeg annerledes på problemstillingen. Det er mulig å komme med innvendinger overfor den detaljerte bibeltolkningen i utredningen, men i denne omgang vil jeg se saken fra en bredere synsvinkel.

Jeg mener at det er gode grunner for å forstå bibeltekstene som blir brukt i diskusjonen om kvinners tjeneste på samme måten som bibeltekstene om slaveri - altså lese tekstavsnittene i en større sammenheng med tanke på hva som er det varige bibelske budskapet.

Bibelen har klare utsagn om slaveri. Disse tekstene er sjeldent sitert og lite kjent. Slaveri er i Bibelen en fullt ut akseptert samfunnsordning. Kanskje synes du også det er overraskende at Bibelen ikke påpeker det problematiske ved at noen mennesker, inkludert kristne, eier et annet menneske og holder det som slave?

Paulus og Peter formaner slaver til å være trofaste mot sine herrer og bli hos dem - også hos de onde. Ingen er pålagt å holde slaver, men slaver får ikke støtte i bibeltekstene for å frigjøre seg og rømme fra sin tvangssituasjon - tvert imot skal de være lydige, underordne seg og vise troskap. De viktigste tekstavsnittene er 1Tim 6,1-2; Tit 2,9-10; Brevet til Filemon og 1Pet 2,18-19.

Slaveriet ble opphevet i Norge på 1200-tallet. I USA skjedde det noen århundrer senere. Konflikten om opphevelsen av slaveriet fikk sine utslag i de norske utvandrermenighetene så sent som på 1860-tallet. Menigheter og familier ble splittet av uenighet: Er det rett eller galt ut fra Bibelen å holde slaver?

De konservative prestene (de var faktisk i flertall) mente at det ikke var grunnlag i Bibelen for å oppheve denne undertrykkende samfunnsordningen så lenge den var lovlig godkjent av myndighetene. Er ikke det tankevekkende?

Jeg mener å ha et konservativt bibelsyn og må spørre meg selv: På hvilken side av slaveridebatten hadde jeg stått hvis jeg levde i USA for drøyt 150 år siden?

Innenfor kristen etikk regner vi slaveri som uakseptabelt i dag. Det gjør vi fordi Bibelen har mer å si om saken enn det som kommer frem i de tekstene som direkte handler om slaver og slaveeiere. Mange tekster viser dette, og jeg vil fremheve noen momenter:

- Gud har skapt menneskene like, og gjør ikke forskjell på folk

- Det gamle Testamente angir ordninger for slaver som var mildere, mer humane, enn det som gjaldt i omkringliggende kulturer

- Gud så til sitt folk da de var slaver og steg ned for å befri dem. Befrielsen fra slaveriet i Egypt er en viktig inspirasjonskilde for å tenke om slaveri på denne frigjørende måten

- Jesu soningsdød på korset gjelder på samme måte og i like stor utstrekning for alle mennesker

- Det dobbelte kjærlighetsbud og «den gyldne regel» tilsier at slaveri ikke kan være ment som en vedvarende ordning

- Brevet til Filemon inneholder en fortelling om slaven Onesimus og hans eier Filemon. Slaveeieren er en troende kristen, og slaven hans har rømt. Gjennom ulike omstendigheter møter han Paulus på sin flukt og blir omvendt til kristen tro. I vers 9 gir apostelen et hint om at han «i Kristus» kan kreve slaven frigitt. Paulus sender ham likevel tilbake til eieren, men med en klar og personlig formaning om å behandle slaven som en bror. Onesimus er fortsatt slave, altså, men under en annen og mer menneskelig behandling

- Gal 3, 28 sier at i Kristus er det ikke forskjell på jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Alle er én i Kristus. Dette verset handler først og fremst om menneskers likhet som Guds barn, men jeg ser likevel et signal om menneskers opprinnelige status og verdi uavhengig av om en er jøde, greker, slave, fri, mann eller kvinne. Når det i Kristus skal være likhet her i tiden, - hvor mye mer skal ikke det gjelde i herligheten? Guds barns likhet er i pakt med evangeliets varige vilje.

Det gamle og Det nye testamentet inneholder utsagn som anerkjenner slaveriet som en samfunnsordning, men eksemplene får frem poenget om at Bibelen er mer frigjørende overfor slaver enn det som var vanlig i samtiden.

Den bevegelsen som Bibelen markerer fra samtidens syn på slaver til en mer frigjørende holdning er ment å skulle fortsette mot enda mer medmenneskelighet.

Kristen etikk stopper ikke med at Bibelen viser en annen holdning til slaveri enn samtiden: Bibelens varige budskap på dette punktet er at kristne skal arbeide for å avskaffe slaveri og fortsette med å forbedre menneskers levekår.

Jeg mener at det er grunn til å vurdere samme tenkningen i spørsmålet om kvinners tjeneste i kirke og misjon.

Det er særlig 1. Kor 11, 1-11 og 14, 34-35 og 1. Tim 2, 11-14 som behandler spørsmålet og reflekteres i utredningen Sammen i tjenesten. Tekstene er ikke enkle å tolke, og det er ikke lett å overføre utsagnene til ulike tjenester i dag.

Hvis jeg leser slavetekstene på samme måten som de nevnte tekstene om kvinners tjeneste har blitt lest, finner jeg ingen grunn i Bibelen til å arbeide mot slaveri. Men slavetekstene tolkes i et bredere perspektiv som får frem mer av det Bibelen uttrykker om likhet, menneskeverd, nestekjærlighet og så videre. Tilsvarende har Bibelen mer å si om kvinners tjeneste enn de avsnittene som særlig brukes når prinsippet om tjenestedeling skal begrunnes.

Bibelen er langt mer frigjørende enn den samtidige kulturen overfor kvinner:

- Da Gud steg ned og ble menneske til vår frelse, valgte han å la seg føde av en kvinne, ja - av en alminnelig landsens ungjente. Jesus er «født av en kvinne, født under loven», sier apostelen

- Det gamle og Det nye testamentet viser at kvinner ble brukt som ledere, profetinner og lærere (Mirjam, Deborah, Hulda, Filips fire døtre, Priskilla, Junia, Føbe)

- Jesus hadde kvinnelige disipler, og Paulus hadde kvinnelige medarbeidere

- Jesus talte med en samaritansk kvinne, og hun ble overrasket over den imøtekommende holdningen hans

- Etter at Jesus sto levende opp fra graven, var det kvinner som ble de første vitnene om oppstandelsen. Kvinner kunne etter jødisk skikk ikke være vitner i en vanlig rettssak, så her viser Det nye testamente en banebrytende oppfatning av kjønnsroller

- Profetien om Åndens komme og hans gaver (Joel 3) og oppfyllelsen i Apg 2 på pinsedagen nevner sønner og døtre, unge og gamle, slaver og slavekvinner uten hensyn til kjønn, alder eller stilling

- Nådegavene, som er avgjørende for tjenesten, blir listet opp på ulike måter i flere av brevene i Det nye testamentet. Ingen av tekstene nevner noe om fordeling etter kjønn

Bibelen revolusjonerte ikke etablerte ordninger og roller i første omgang, men signaliserer en friere holdning og høyere status overfor kvinner enn det som var vanlig i samtidskulturen.

Samtidig som noen tekster uttrykker forbud for kvinner, i alle fall i enkelte situasjoner, mot å tale og være lærere i menigheter, gir Bibelen selv en rekke eksempler på at kvinner likevel vitner, underviser, leder, ber, taler og profeterer.

Bibelen motsier ikke seg selv, men det er ved gjentatte episoder angitt en retning: Kvinner settes fri fra samtidens begrensninger til en vidtrekkende tjeneste i Guds rike.

Signalene om en ny holdning til slaveri har gjennom århundrene blitt utviklet og går adskillig lenger enn det som er nevnt i Bibelen. Kristne har funnet et budskap som ledet i retning av en stadig mer frigjørende innstilling. På samme måten vil jeg lese Bibelens helhetlige utsagn om kvinner og la det få betydning for deres tjeneste i kirke og misjon.