SEND INN INNLEGG
LLH-leder Bård Nylund går førs
...
LLH-leder Bård Nylund går først i toget i Oslo Prides store parade i Oslo sammen med likestillingsminister Solveig Horne (Frp) og helseminister Bent Høie (H). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Folkeopprør mot ekteskapslov
Del
Det begynner å gå opp for flere og flere at noe skremmende er på gang når det gjelder familier, ekteskap og kjønn.

Nå er helseminister Bent Høie kommet med forslag om at kjønn ikke har med skapelse å gjøre, men at følelser må avgjøre. Når skiftende følelser skal bety mer enn hva Skaperen har gjort oss til, da er vi virkelig på tynn is. Menn og kvinner er skapt forskjellige enten vi liker det eller ikke, og et enkeltmenneskes følelser kan ikke forandre på det.

Egentlig begynte alt dette da den nye ekteskapsloven ble hastevedtatt i Stortinget i 2008 sammen med andre lover som måtte endres i samme forbindelse. Hele loven er bygd på kravet om at homofilt partnerskap må sidestilles med ekteskap på alle nivåer. Barn er dermed blitt en «rettighet» og ikke en gave til en mann og en kvinne som er glad i hverandre. Men det er faktisk ingen menneskerett å få barn!

Les også: Når argumentene ikke passer

FNs Barnekonvensjon erklærer at «barn har rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem» (Art. 7.1). I forarbeidene til Barnekonvensjonen går det klart fram at begrepet «foreldre» betyr biologisk mor og far. I vår nye ekteskapslov er barns rettigheter skjøvet til side for de voksnes krav og «rettigheter» – å kunne skaffe seg et barn på kunstig vis.

Når relasjonen mellom mor, far og barn ikke lenger får stå i noen særstilling, i en egen kategori, går viktige tråder i samfunnsveven i oppløsning. Familien har vært grunnpillaren i alle samfunn, knyttet sammen med «blodets bånd» i mor og far, onkler og tanter, søskenbarn, bestefedre og bestemødre og så videre.

Nå har altså våre politikere vedtatt at dette er uvesentlig og at ekteskap like godt kan være to av samme kjønn. Loven sier uttrykkelig at barn som har fått en «medmor», ikke har noen far (Barneloven 4A). Når barnet er blitt 18 år, kan det få vite farens navn og nasjonalitet, men denne mannen har ingen rettigheter eller plikter i forhold til barnet.

Les også: Når kjønn bygges på skjønn

Når jeg har vært hos legen til undersøkelser, er jeg blitt spurt om min far eller nærmeste slekt har hatt kreft, har hatt hjerteinfarkt eller lignende. Hva skjer nå – har det noe å si hva «medmor» har hatt?

Det er på tide at det norske folk reiser seg i et folkeopprør mot denne loven og de kunstige «ekteskap» som stortinget har konstruert. Å definere foreldre som kjønnsnøytrale omsorgspersoner er et storstilt eksperiment med uante konsekvenser for barn, voksne og samfunnet.

Da jeg leste den nye bioteknologiloven og definisjonene av «far» og «mor», ble jeg minnet om eventyret om «Keiserens nye klær». Skredderne innbilte både Keiseren og de andre at dette var flotte klær, og alle heiet på det helt til en liten, uvitende gutt ropte ut: «Keiseren går jo naken!» Det går ikke an å endre på naturlovene og innbille seg at det er like bra.

Jeg har lyst til å rope ut fra hele mitt hjerte: Den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven er rett og slett tåpelig, dum og skadelig. Den er en kunstig konstruksjon uten rot i realitetene. For å få den til å virke måtte de jo samtidig endre både Barneloven, Adopsjonsloven og Bioteknologiloven i 2008.

Jeg tror at det norske sunne bondevett innser at nå har det gått alt for langt. Homolobbyen har fått folk til å tro at det er like normalt med homofile «ekteskap» som heterofile, og det er skremmende når statistikken forteller oss at under 2 prosent av folket definerer seg som homofile eller lesbiske. Da er det på ingen måte like normalt!

Jeg har ingenting imot mennesker med homofile følelser, og jeg vil på ingen måte diskriminere dem, men de grunnleggende rettighetene hadde de også under partnerskapsloven. Å fjerne den og kalle det «ekteskap» er en tragedie for det norske samfunn.

Jeg tror det er på tide at vanlige borgere reiser seg i et folkeopprør og krever at denne loven kommer opp igjen til vurdering, ettersom det verken ble utført en offentlig utredning (NOU), stortingsmelding eller konsekvensanalyse da loven ble vedtatt. Vi trenger nå et offentlig utvalg som kan foreta en grundig utredning og konsekvensanalyse av endringene i ekteskaps- og barnelovgivningen fra 2008.