SEND INN INNLEGG
PARADEMARSJ: Vår forsvarsevne
...
PARADEMARSJ: Vår forsvarsevne er – relativt sett – svakere enn den gang Norge ble hærtatt av tyskerne, som fikk marsjere inn i Oslo under eskorte av norsk ridende politi, og med eget musikk-korps i front. Den rene parademarsj, skriver Dan Odfjell. Foto: NTB Scanpix
Kortsiktig tenkning
Del
Heri ligger mye av demokratiets utfordring. Mange vil si dets svøpe. Når våre politikere arbeider ut fra kortsiktige, egoistiske mål, mer enn ut fra langsiktig tenkning på konsekvensene for nasjonen, og hva som vil gavne de kommende generasjoner. Jeg snakker barn og barnebarn for å få frem poenget. Argumentet hva som tjener landet høres knapt lenger i Stortinget.

Utdanning og forsvar er langsiktige livsnødvendige nasjonale funksjoner som sterkt lider under lang tids uansvarlig politikk. Det er et stort paradoks at oljerike Norge ikke benyttet sin storartede anledning til nettopp slik innsats – på begge disse to viktige feltene: fremtidige generasjoner og landets sikkerhet.

Les også: Der misjon kan være farlig

Med hensyn til forsvar tenker den enkelte familie, et mini «samfunn» i seg selv, automatisk defensivt. Man låser sine hus og installerer gjerne innbruddsalarm. Men det norske Hus – for å låne Torbjørn Jaglands uttrykk – og vår norske kultur, synes det merkelig nok ikke nødvendig å beskytte. Heller da bøye av, og gi fordel til det multikulturelle og de nye tildels farlige, fremmede ideologier. Samtidig som våre grenser er vidåpne for allslags uheldig trafikk. Noe vi i familie- og vennekrets også helt naturlig, både advarer, og forsvarer oss mot.

Norge er dessverre skakkjørt. Som høykostland «prater» våre politikere om at vi må satse på teknologi og kunnskapsbasert aktivitet. Som betyr blant annet ingeniører. Men noe er tydeligvis alvorlig feil innenfor utdannelsessektoren, når matematikk-kunnskaper etter endt skolegang havner på internasjonalt lavmål.

Og vår forsvarsevne er – relativt sett – svakere enn den gang Norge ble hærtatt av tyskerne, som fikk marsjere inn i Oslo under eskorte av norsk ridende politi, og med eget musikk-korps i front. Den rene parademarsj.

Les også: En blind flekk i sommerdekningen

Nylig ble krigshelten Oliver Langelands byste avduket i Nordfjordeid, uten at representanter fra det offisielle Norge engang var tilstede. Det hadde sine grunner. Major Langeland var en sannhetssøker, og han skrev bøker som ble forbudt fordi han der stilte myndighetene i sannhetens grelle lys. I den ene av hans to forbudte bøker (begge igjen i handelen) innledet han, sikkert for myndighetene smertelig nok: «Det er midlertidig klart, og det er historiens tydelige lære, at ingen nasjon i lengden kan leve på andres vilje til å kjempe.» For uberegnelige Putin kan nå om han vil okkupere hele Nord-Norge i løpet av timer. Som Krim-halvøya. Før Nato får summet seg.

Kunnskapsbasert industri forutsetter kunnskap og spisskompetanse. Derfor er det grunn til bekymring for tiden etter de nåværende, byråkratipregede tafatte politikerne. For selv med uansvarlig innvandring, som gjennomført av et tverrpolitisk forfeilet godhetsregime, vil oljefondet kunne avhjelpe dagens politikere i deres levetid. Men deretter må vi igjen sette tæring etter næring. Som forutsetter ny verdiskapning og hardt arbeid på alle områder. Spørsmålet blir om selv Vestlandet da kan hamle opp med et forvokst byråkrati, og generell norsk middelmådighet.

Men Gudsfrykt og god, gammeldags Haugiansk arbeidsmoral kan atter vise seg å komme godt med.