Medmenneskelighet i algoritmenes tid

Noen få får stadig mer kontroll over de mange.

I dag skriver jeg om noe jeg ikke har greie på – fordi jeg ikke har greie på det.

Vi lever i et samfunn der mange oppgaver løses ved hjelp av informasjonsteknologi, og det er stor nytte i det.

Samtidig skjer teknologiutviklingen så raskt at stadig færre har fagkunnskapen som må til for å styre bruken av teknologien.

Skillet mellom maskiners og menneskers domener krymper drastisk, og vi ser at vår atferd i økt grad styres av algoritmenes tilrettelegging for ekkokamre og av en datalinnsamling som nådeløst overvåker vår naturlige utfoldelse som mennesker.

Denne våren, hvor vi her i Norge er så heldige å se koronasmitten gå ned, og endelig kan gå ut og nyte sol og sommer sammen igjen, slår det meg hvor viktig det er å kunne utfolde seg som menneske – samtale, spise, bevege seg, besøke, lese, handle – uten at teknologiske innretninger rapporterer til tredjeparter om alt vi gjør.

Vi må kunne besøke bestemor, plukke jordbær, ringe venner, handle inn til en familiemiddag, vise omsorg – uten å fanges opp av overvåkningskameraer eller apper som ubedt forsyner seg av hele kontaktlisten vår, kartlegger våre forbruksmønstre og våre meninger, og selger den innsamlede informasjonen videre.

Pave Frans har de siste fem årene uttalt seg tydelig om utfordringene en teknologiutvikling uten etiske føringer reiser.

I miljøencyklikaen Laudato Si’ understreker han farene ved at teknologiske og økonomi ske interesser går sammen om å utnytte og underlegge seg natur og mennesker, uten øye for umenneskeliggjøringen av samfunnet dette medfører.

Spesialiseringen innen teknologi og fragmenteringen av kunnskap gjør at vi mister det helhetlige blikket for samspillet i naturen og menneskers grunnleggende behov og rettigheter. Noen få får stadig mer kontroll over de mange.

I sin tredje encyklika, Fratelli tutti (Alle brødre), om brorskap og sosialt vennskap, går han skarpt i rette med den illusoriske kommunikasjonen digitale medier byr oss, som favoriserer hektisk surfing på nettet, fremfor å lytte seg inn i medmenneskers hjerter:

«Friheten forvandles til en illusjon de selger oss, som forveksles med friheten til å surfe foran en skjerm. Problemet er at veien til lokalt og universelt brorskap bare kan gås av dem som har en fri ånd og er åpne for virkelige møter» (Fratelli tutti, 50).

Vi trenger å ta et oppgjør med kjente og ukjente aktørers grådige innskrenkning av vår frihet og skape rom for en medmenneskelig teknologi. Er vi villige til å endre kurs?