Ytringsfrihetens pris

Gårsdagens avskyelige angrep i Paris minner oss om hva det kan koste å stå opp for det frie ord.

Angrepene vekker internasjonal fordømmelse, og politiske ledere tar sterke ord i bruk for å beskrive grusomheten i det som har skjedd. Dette er viktig og riktig, men det er enda viktigere å ta terrorens holdninger på alvor i dagene og ukene som ligger foran. Vi står overfor en ondskap som ikke viker av for å ta liv.

Gårsdagen en svart dag for europeisk presse. Som terroranslag er drapene i Paris et av de mest alvorlige i Europa i nyere tid.

Som angrep på ytringsfriheten står det i en særstilling. Vi har tidligere hørt om trusler, og det har forekommet angrep i mindre skala. Men aldri noe så dramatisk som dette.

Derfor er det nå viktigere enn noen gang at vi ikke lar oss true til taushet. Hvis angrepet i Paris fører til at redaktører gir etter og lar være å trykke bilder og artikler av frykt for konsekvensene, har terroristene vunnet. Vi må ikke trekke oss tilbake.

LES OGSÅ: Tolv drept – intens jakt på drapsmennene i Paris

Ikke desto mindre viser terrorhandlingene hvor kostbar ytringsfriheten har blitt. I Europa har vi, med vår judeo-kristne og humanistiske arv, tradisjon for å verne om ytringsfriheten. Det er bare et par dager siden tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold stod i NRKs studio og snakket om at det er nettopp de avvikende oppfatningene som trenger ytringsfriheten.

Denne tenkningen bryter grunnleggende med den som ligger bak angrepene i Paris. Her skal ikke ytringer møtes med ytringer, men med vold. Det er forkastelig, det er avskyelig, og det er ondt.

Så langt har ikke de politiske lederne her hjemme imponert når det gjelder å ta et tydelig oppgjør med det tankegodset som ligger til grunn for slike udåder. Retorikken er generelt preget av en forsiktighet som ikke står i forhold til alvoret i truslene vi står overfor.

Derfor er det nå mer enn noen gang grunn til å tenke nøye over hvilke konsekvenser vi må forberede oss på hvis vi ikke står tydeligere opp mot slike holdninger og handlinger.

De drepte får ikke livene sine tilbake. Deres pårørende har mistet sine kjære. De var ikke kriminelle, de hadde ikke oppsøkt noen voldelig konfrontasjon. De ble drept på grunn av det frie ord. Det er utålelig. Og slik terror må bekjempes med alle midler en rettsstat har til rådighet.

SE VIDEO: – Vi kan ikke la oss kneble av terror

Fordi dette angrepet overgår det vi har sett tidligere i Europa, blir også responsen en prøvestein. Det er ikke noe mål å bære bensin til bålet og bidra til ytterligere eskalering av spenningene. Men det er all grunn til å sette klart ord på hvilke holdninger vi ikke kan akseptere.

Ytringer skal møtes med ytringer, ikke med vold. Det er den viktigste lærdommen i møte med terror. Men en annen lærdom er at terror ikke skal møtes med overbærenhet eller passivitet. Derfor trenger vi nå en mer presis og ærlig debatt om bekjempelse av terror enn vi har hatt så langt.