Til de som forsvarer 22. juli-boken

Debatten går nå høyt i medier landet rundt etter at Dagen i helgen omtalte boken «22. juli-profetien». Også i denne avisen koker det nå i spaltene våre både på papir og nett.

John Skåland skriver i et innlegg onsdag at den nevnte lederartikkelen er « et frafall fra Guds ord». Det er den selvsagt ikke. Vi kan godt være med på å diskutere teologi. Men ikke oppå gravene til de 77 terrorofrene fra 22. juli.

Vi vil be de som nå forsvarer «22. juli-profetien» om å besinne seg. Dette dreier seg om en særdeles spekulativ bok. Sannsynligvis det mest spekulative som er skrevet om 22. juli av noen kristen forfatter eller skribent. En bok som gjør vondt verre for mennesker som allerede har lidd nok. De som overlevde Utøya. Og de som sitter igjen ved sorg og savn etter å ha mistet sine kjære.

Vi snakker om barn og ungdommer systematisk skutt i hodet. Henrettet av norsk etterkrigshistories verste og mest kaldblodige massemorder. Som altså i boken fremstilles som et redskap til å utføre Guds dom over Norge.

Forfatteren Jeremy Hoff bekreftet jo i sitt innlegg i gårsdagens Dagen at han « åpent argumenter for at Utøya-massakren var Guds direkte dom over Norge», som han selv beskriver det. Med sine egne ord. I boken går han faktisk i rette med Per Haakonsen fordi han i sin tid «bare» fremstilte 22. juli som en advarsel fra Gud.

Vil dere virkelig forsvare en bok som slår fast det var «ikke annet enn rimelig» at AUF-ungdommene ble myrdet på Utøya fordi de «var medlemmer av en politisk armé som på en meget reell måte har kjempet mot Israel»?

En bok som fremstiller et tilfeldig funn av et norsk pass i en kloakkum i Jerusalem som et profetisk signal om en forestående nasjonal katastrofe?

En bok som anbefaler KrF-lederen å omvende seg fordi han ikke har formidlet til det norske folk at Utøya-massakren var en advarsel fra Gud?

De som nå forsvarer «22. juli-profetien» bør også tenke meget nøye igjennom hva som blir konsekvensene av en slik bok. For de er slett ikke så vanskelige å forutse.

22. juli-boken gjør åpenbart betydelig skade for norsk israelvennskap. Det etterlates et inntrykk av israelvenner som konspirasjonsteoretikere med ganske ekstreme synspunkter.

Israelvennskap fremstår som noe sært. Ikke som den folkebevegelsen for et hardt kjempende demokrati og den solidariteten med verdens mest forfulgte folk, som det jo burde være. Det er ikke uten grunn at Israels ambassade i Norge tidligere har tatt avstand fra slikt 22. juli-tankegods. Og at de nå ser seg nødt til å gjøre det igjen i forbindelse med denne boken.

«22. juli-profetien» svekker også helt klart (ytterligere) inntrykket av konservative kristne i norsk offentlighet.

Men mest dramatisk av alt. Den vanskeliggjør forkynnelsen av evangeliet. Boken presenterer et gudsbilde fjernt fra det som møter oss i Det nye testamentet. Der er Jesu selvutslettende kjærlighet og hans stedfortredende død på korset hovedbudskapet. Det er dette vi er satt til å forkynne.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.