Kulturministerens sidespor
Onsdag i forrige uke ble det klart at flertallet i de Kirkemøtet de kommende fire årene har forpliktet seg på å innføre liturgi for vigsel av likekjønnede par. Siden da har debatten særlig handlet om hvorvidt prester som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å vie homofile, skal få anledning til å slippe det.
Med tanke på hvor tydelig den nye liturgien bryter med det som har vært kirkens entydige holdning til ekteskapet gjennom to tusen år, er det ikke for mye forlangt at prester kan få slippe å gjennomføre en handling som de mener Bibelen forbyr dem å gjennomføre.
En del fikk seg nok en overraskelse da de leste kulturministerens intervju med Vårt Land i går. Der gikk hun langt i å ville avblåse denne debatten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå viser det seg at kulturministeren ikke ønsker å hindre denne reservasjonsretten, men at hun mener det er et sidespor å gjøre denne til en sentral sak nå.
I dagens Dagen kan vi lese at Widvey ikke har noen planer om å endre loven som gir prester anledning til å avstå fra å vie både fraskilte og likekjønnede.
Det er i det minste betryggende at kulturministeren ikke vil gå så langt som man først kunne få inntrykk av.
Likefullt vitner uttalelsene hennes om en tilsynelatende mangel på fintfølelse når det gjelder hvor betent denne saken er i Den norske kirke.
I praksis har for eksempel Oslo-biskop Ole Christian Kvarme gjennom flere år sett stort på at flere prester har gått mer enn rimelig langt i retning av å innføre vigselslignende ordninger til tross for at Kirkemøtet så langt ikke har gitt rom for dette.
Den konservative siden kan ikke kritiseres for å ha krisemaksimert situasjonen. Snarere tvert imot. De har vist en stor grad av imøtekommenhet overfor en vigselspraksis som manger støtte i både teologi- og kirkehistorie.
Derfor er det skuffende at kulturministeren så tydelig går inn i den teologiske debatten med støtte til den ene siden.
Hun må selvsagt få mene det hun vil, men i en tid hvor Den norske kirke er i ferd med å løse sine bånd til staten, er det ryddigere om statsråden forholder seg til det som fortsatt ligger innunder mandatet hennes, fremfor å gå inn med partsinnlegg i en sak som har skapt stor smerte i Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik det fremstod i gårsdagens Vårt Land, opptrådte Åpen folkekirkes Kristin Gunleiksrud Raaum med en vesentlig mer utviklet toleranse enn kulturministeren.
Presteforeningens leder Martin Enstad sier i den samme saken at han ikke tror det blir et problem å skaffe nok prester til å kunne arrangere vielser for de likekjønnede parene som ønsker det.
Fra et teologisk ståsted er dette selvsagt trist, fordi slike vigsler mangler kristen legitimitet. Men for kulturministeren bør også denne uttalelsen være en påminnelse om at det hun kaller et sidespor fort kan vise seg å bli svært aktuelt.
