Jøders frykt, Europas ansvar
Av alle de som kjenner seg dypt rystet etter helgens terrorangrep i Paris, er det én gruppe som har ekstra grunn til bekymring: De franske jødene.
«Jeg er redd», sier fransk-jødiske Anaelle til vår journalist i gårsdagens avis.
Tre enkle ord. Ladet med innhold.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jøder skulle ikke være redde i Europa, 70 år etter at ondskapen i nazistenes konsentrasjonsleirer kom for en dag og kontinentet tok oppgjør med jødehatet.
Verden skulle ha gått fremover. De liberale, vestlige demokratiene skulle være et trygt sted for jødene.
Dessverre vet vi at det ikke er slik. Konspirasjonene, fordommene og jødehatet lever i dagens Europa. Det er skremmende og fortvilende å være vitne til.
I Frankrike har det vært en merkbar økning i antisemittisme de siste ti årene, med flere stygge angrep mot jøder.
I 2006 ble en jødisk tenåring kidnappet, torturert og drept. I 2012 ble tre barn og en rabbiner drept ved en jødisk skole i Tolouse. En jødisk kosher-forretning ble angrepet samtidig med satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i år. Konsertlokalet Bataclan som ble angrepet i helgen, hadde inntil nylig hatt jødiske eiere og var en kjent arena for pro-israelske arrangementer.
Fransk-jødiske Anaelle forteller om andre hendelser, som ikke i samme grad har nådd de internasjonale overskriftene, men som har vært skremmende nok.
«De som vil ødelegge, finner alltid noe å klandre jødene for», sier hun.
Dessverre synes det å være en sammenheng mellom økning i antisemittisme i Europa og innvandring fra Midtøsten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Muslimsk ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika, som er preget av negative holdninger til jøder fra hjemlandene, står for mye av volden.
For oss som ofte advarer mot at Midtøsten tømmes for kristne, er det viktig å huske at mange land i regionen er tømt for jøder for lenge siden.
Det er kun ett land i Midtøsten jøder kan føle seg trygge, nemlig i Israel.
Også fra Frankrike øker utvandringen av jøder til Israel. Det er en utvikling som har pågått lenge, og som vi også kan se i flere land, blant annet Ukraina og Storbritannia. Det er et tap for Europa. Det er en falitterklæring.
«Vi føler oss alene», sier Anaelle til Dagen. Hun opplever at franskmenn flest ikke skjønner hvilke utfordringer jødene står overfor. Til det vil vi si at det er vårt felles ansvar at Europas jøder ikke skal føle seg utryggge og alene. Når de ber om beskyttelse, skal de bli hørt og tatt på største alvor.
Vi er glade for at forståelsen for jøders utfordringer ser ut til å ha blitt bedre i det offisielle Norge.
NRKs rapportering om jødehat i osloskolen i 2010, Oslo kommunes og Det Mosaiske trossamfunns undersøkelser samme år, og Holocaust-senterets store undersøkelse i 2012 ble vendepunkt og øyeåpnere.
Nå har HL-senteret varslet en ny undersøkelse som skal måle minoritetsgruppers holdninger til hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi håper at denne både vil gi nyttige avklaringer og bli et godt verktøy for å løse de utfordringene som ligger her. De grove, antisemittiske ytringene som florerer i sosiale medier blant visse muslimske grupper, sier oss at utfordringene er store.
Samtidig viser rettssaken som nå pågår i tingretten i Oslo at antisemittisme på ingen måte bare er et fenomen blant radikale muslimer. Også blant hvite nordmenn fra det tykkeste Østlandet lever jødehatet.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
